Jeg har selektiv hukommelse. Jeg husker detaljer og glemmer helheten. Jeg blir også distrahert av andre sanseinntrykk. For eksempel når jeg hører på radio, så sier programlederen hvem som skal spille i sang nummer to. Da kommer sang nummer én, musikk med tekst, og hvisker ut informasjonen for sang nummer to. Jeg kjenner meg senil og evneveik. Hvorfor klarer jeg ikke ta vare på informasjonen gjennom ei låt?
Jeg var på et aspergermøte for en tid tilbake, utagerte og ble spurt for litt siden hva som skjedde. Jeg husket ikke. Og det er helt sant. Når det blir mye for meg, kan hukommelsen svikte, enda jeg egentlig er den som husker alt. Jeg husker hvem som sølte biola for åtte år siden. Jeg husker hvem som spiste fisk hver dag i 2007; Asta med de fine skoene.
Jeg tror noe av dette er normalt og at noe av dette kommer som en konsekvens av grunntilstanden min på autismespekteret: Det at helheten blir borte. Det at detaljer blir så viktige. Det at hvilke ord du bruker kan velte meg, som når du avslutter en setning med «vet du» og jeg ikke vet. Jeg kan bli rasende da, fordi JEG ikke strekker til forventningene og DU ikke forstår at det er annerledes for meg.
Jeg husker og jeg glemmer. Når hjernen tar en timeout og ikke får med seg hva som skjer, helheten i det, kan jeg gjøre underlige ting. Et sted på veien er hode mitt bare en svevende ball å kaste med. Jeg tenker sport. Jeg tenker håndball. Jeg tenker gull. Verdt. Du er gull verdt for at dagene mine skal henge sammen, det at vi kan dele øyeblikk. Enten vi husker dem eller ei.
aspergerinformator.com 
Der er jeg, har daglige møter på skype med fire til fem kolleger. Mens de andre snakker vandrer tankene og jeg har ikke fått med meg halvparten av hva som ble sagt og har gått glipp av potensielt viktig informasjon. Verden forsvinner i det jeg blir distrahert av ting eller tanker. Jeg husker ikke hva som ble sagt i møtet i går, men jeg husker ord fra førti år tilbake, ord som såret meg eller ord jeg aldri skulle sagt, og jeg kan rive meg i håret av fortvilelse over det som var så lenge siden før jeg husker at det ikke lenger finnes og at det bare er en tanke. Hvorfor disse tingene dukker opp aner jeg ikke, men før jeg visste at det bare var en tanke som kom til å forsvinne igjen som alle andre tanker, før det, da jeg lot meg lure til å tro at tanker er virkelighet, da kunne de virkelig trekke meg langt ned!
LikerLikt av 2 personer
Jeg skjønner. Det er vanskelig å bli forstyrret av så mange impulser og tanker! Og det er vanskelig å være så inni seg selv at man ikke registrerer hvem man egentlig sitter sammen med.
LikerLikt av 1 person
Jeg kjenner meg igjen endel der også. Å spørre noen om veien, f.eks., det er nærmest en umulighet, for da husker jeg kanskje bare det aller første som ble sagt, det andre er mest sannsynligvis som blåst, så skal jeg spørre noen sånn, da må jeg nok skrive det ned. Nå trenger jeg ikke det lenger noen gang, da, så det problemet er borte. Jeg har GPS (maps) på mobiltelefonen min.
LikerLikt av 2 personer
Reblogged this on SteneAnker.
LikerLiker
Jeg for min del hsr problemer med navn og ansikter. Sikkert fordi jeg ikke er så altfor interessert i andre mennesker. Har bare noen få nære venner.
LikerLiker