asperger syndrom

1. april

Noen med Asperger syndrom, sliter med å forstå ironi og sarkasme. Noe som var ment som en morsomhet, kan jeg ta bokstavlig. Det gir meg enorm usikkerhet og de som kjenner meg sier ofte «Det var en spøk» etter at de har sagt morsomheten, slik at jeg skal skjønne. De har lært seg min annerledes måte å tolke det som blir sagt på.

Jeg liker ikke å bli lurt og tullet med når jeg ikke VET at det er tull. 1. april er en veldig sårbar dag for meg, for på den dagen kan jeg ikke stole på noen. Ikke på media, ikke på sykepleierne, ikke på venner, ikke på familie, ikke på flyktige relasjoner. Det kan jo hende de vil tulle med meg! Lure meg, helt enkelt. Og det er ganske enkelt for jeg tror på det folk sier til meg.

Jeg pleier ikke tulle med noen på denne dagen selv, til tross for at jeg til og med har familierelasjon med en som har bursdag på denne dagen. Gratulerer! Men tilbake på tråden, jeg kunne spøkt og latt som jeg skulle legge ned bloggen, og så aprilsnarr i kveld. Men det er ikke meg. Jeg er kjedelig og ærlig, og trenger ikke noen å le av. jeg gjorde en aprilsnarr én gang da jeg var cirka seks år. Det holder for meg. 

Jeg hadde avtalt og planlagt med pappa og var kry og stolt. Jeg vekket mamma og sa klokka var så og så mye, altså, – vi hadde forsovet oss. Mamma spratt opp. Jeg fikk sagt aprilsnar og det ble ro og litt latter. Jeg lever godt på den éne aprilspøken livet ut. Jeg trenger ikke fler. Trenger du?

P.S Du kan le av meg uten å lure meg først. Det er mer behagelig for meg.

calendar-1174840_640Bilde: Pixabay. Ny måned, april kommer og starter med den første. Skrekk og gru for meg,  «haha» og annen latter for andre. Velkommen til april fool day. 

Reklamer

5 kommentarer om “1. april

  1. Jeg synes det er gøy med aprilsnarr! Mange ganger har jeg blitt lurt trill rundt, og mange ganger har jeg lurt andre. Men jeg skal ikke lure deg, Helene!

    Likt av 1 person

  2. Jeg ble lurt nokså grundig en gang som barn, ca som 10-åring, tror jeg, det lo jeg av sånn etterhvert, men akkurat der og da var det ikke morsomt, for jeg tok foreldrene mine svært alvorlig, og trodde aldri i verden at DE kunne finne på å spøke med meg. De var liksom de veldig trygge og gode, de, som aldri spøkte med noe som helst. Spøken gikk ut på at det var en gave til meg i dagligstua. Vel, jeg ned i dagligstua, og der var ingen gave…..opp igjen for å spørre. Slik gikk det en 5-6 ganger til, hver gang med et nytt sted hvor de hadde lagt den gaven. Og hver gang, at de sa til meg, «hopp over dørstokken, du»……<3

    Til slutt så kom det fra dem: "Aprilsnarr i gamle dar….."

    Det er nokså gudsjammerlig eiendommelig å oppdage at foreldrene ens faktisk ikke alltid er alvorlige……. 🙂 Sånt noe var liksom forbeholdt alle ANDRE enn foreldrene mine, liksom, så bittelitt av verdenen min falt liksom litt i grus den dagen.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s