Sheldon og jeg – om å holde på en hemmelighet

Jeg og Sheldon i TV-serien The Big Bang Theory, sliter med å holde på hemmeligheter (episode 1, sesong 2). Jeg strekker ut hånda og tar han i min. Jeg kunne ikke vært mer enig. Man skal ikke servere meg hemmeligheter jeg ikke får lov å røpe.

Jeg må få ta stilling til om jeg kan holde på dem som legges frem. Hvis ikke må jeg komme meg vekk fra de jeg ikke kan si til!

Sheldon flytter. Sover over hos kameratene sine, men snakker for mye. Han passer ikke helt inn, Sheldon. Jeg passer heller ikke helt inn. Jeg vil sitte i den samme stolen og vil vite nøyaktig hvor jeg har kontaktpersonen min, i hvilken stol. Da kan du lettere stole på meg, om jeg er trygg i meg.

Jeg later som jeg ler hvis noe skal være morsomt, smiler i alle fall. Men det gjør vondt inni meg å lyve om at jeg forstår når jeg ikke skjønner bæret. Og jeg skjønner ikke uttrykket med bæret. Hva er det for noe?

secondnoir1Bilde: Irrealdoll og Nymphas dukker som illustrasjon. Strekker ut en hånd.

Advertisements

4 thoughts on “Sheldon og jeg – om å holde på en hemmelighet

  1. Ja, hva er opphavet til det uttrykket, tro, om å ikke skjønne bæret? Morsomt å filosofere over, det der?

    Jeg ble inspirert, en gang, av en video som ble laget av en m. asperger, til å skrive følgende dikt:

    Dyre råd

    Du må:

    -snu hver en sten
    -sørge for å holde hodet over vannet
    -snu verden opp ned for å finne en løsning
    -finne nålen i høystakken

    -heve deg over bagatellene
    -ikke tenke så mye på det
    -vite at det også finnes en morgendag
    -ikke henge deg opp i detaljer, men se helheten

    Og etterat du har gjort alt det der, og du allikevel ikke har funnet ut hvordan du skulle få innstallert det nye tekstprogrammet på pc-en din, så foreslår jeg at du leter opp noen innstalleringsinstruksjoner, spør din datakyndige 9-åring eller ringer naboens datakyndige 10-åring.

    Selv har jeg også vansker med det med hemmeligheter, jeg har i det hele tatt vansker med hvorfor ting må være hemmelig. Akkurat det er jeg nok ikke helt alene om, min nevrotypiske mor, hun kan jeg ikke spørre om hva jeg får i gave hverken til jul eller bursdag, for da FÅR jeg vite om det, hun greier ikke å holde på den hemmeligheten der.

    En annen ting er når folk spør meg om noe som jeg rent faktisk ikke har lyst til å svare på, fordi det er privat, da føler jeg at jeg allikevel må svare, eller ihvertfall har jeg, ofte da, ikke greid å finne noen høflig måte å si det som det er, at "det har du ikke noe med".

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s