Minus fly

passenger-traffic-122999_640.jpg

Jeg tar bilen, toget, bussen eller båten. Det tar lenger tid og kan være dyrere enn prisene til Norwegian flyselskap. Hvorfor gjør jeg dette? Fordi.

Fordi flyet er dårlig utrustet for min firbente venn. Hun vil ikke logre i bagasjerommet. Det vet jeg. Men det er flere ting, selv om jeg kan fly en gang i blandt, som en fugl i lufta, eid av SAS. Men hvorfor gjør jeg ikke dette som første prioritet?

Fordi
 jeg ikke orker sikkerhetskontrollen. Jeg orker ikke at det kanskje piper i skoene mine fordi de har metall i sålen eller noe annet uforutsett. Jeg liker ikke å tømme lommene å legge innholdet oppi en fremmed kurv. Jeg liker å ha alt på meg. Belter og jakke inkludert. Buksa sitter ikke så godt på anoreksikroppen. Teller de fettceller når jeg krysser sikkerhetskontrollen? Er det en hemmelig vekt?

Jeg liker ikke møtet med myndighetspersoner som sikkerhetsvakter, politi og tollvesen. Jeg føler det som bingo hvem de trekker ut til å bli kontrollert. Det kan når som helst være meg. En narkotikahund ser på meg. Går jeg på stoff?

Jeg orker ikke være redd for at bagasjen min skal veie mer enn tillatt mengde uten straffegebyr som jeg selvsagt har råd til å betale men ikke samvittighet til å kaste bort penger på, til tross for at jeg har kjøpt min egen bagasjevekt.

Jeg kjenner angsten stige, enda sist jeg fløy var i 2004 eller 5. Jeg reiste med Widerøe. Du kommer ikke videre helt uten. Jeg ser reklamen for selskapet i avisa, 20 år tilbake i tid (fotohukommelsen). Vi pleide å spøke om reklamen ved middagsbordet, før jeg hadde fått min første reise med dem.

Jeg kan også le! Noen tror at vi mangler humor, vi med Asperger syndrom. Det er helt feil. Du kommer ikke helt videre uten widerøe elsket jeg å tulle med, og særlig morsomt var det da mamma sa det til broren min. Jeg elsket repetisjon, og å tulle med det som er sant. Det er sanne ting som er morsomme. Ord og uttrykk som faktisk eksisterer på markedet. La meg gjøre en markedsundersøkelse. Widerøe har gjort det godt på den reklamen, jeg er helt sikker.

Jeg vil ikke stå i en lang innsjekkingskø mens det snakkes både foran og bak meg. Det er høyt, den ene skal overdøve den andre. Jeg kjenner på presset bakfra. Jeg må skynde meg fremover. Jeg ser på klokka. Jeg frykter forsinkelser. Men mest av alt å komme for sent. Derfor tar jeg toget.

Det går alltid et tog. Jeg hadde som liten et leketog, det gikk på strøm. Strømlinjeformet strekker jeg meg til hattehylla og henter ned kofferten som kan veie så mye som helst. Jeg puster lettet ut. Jeg har ikke tatt meg vann over hodet og reisen er ved sin ende: Målet, begynnelsen på et nytt blogginnlegg om Asperger i morgen. Med ujevn begaving og ujevnt energinivå, gjelder det å planlegge. Jeg elsker timeplaner, rutetabeller og tidspunkter for alt.

train-1017466_640.jpg

Bilder: Pixabay

Reklamer

9 kommentarer om “Minus fly

  1. Selv har jeg en uovervinnelig skrekk for tog og buss, en av tingene jeg da er opphengt i, er muligheten av at jeg ikke kommer meg av bussen eller toget der jeg skal pga at jeg er inne i min egen verden, og ikke har oppfattet hva konduktøren sier, eller ikke har oppdaget holdestedet for bussen i tide.

    Så det å fly er mindre skrekkinngytende for meg, idet det da skal veldig godt gjøres å ikke kunne komme seg av i tide.

    Har hatt gjentakende mareritt om dette. Merkelig nok, da, ofte med fly i hovedrollen. Ett av de marerittene som har gjentatt seg, er da at jeg f.eks. befinner meg på et hotellrom, skal til flyplassen for å rekke et fly, men på veien til flyplassen oppdager jeg at jeg har glemt igjen lommeboken min og flybilletten på hotellrommet, så jeg må finne tilbake til hotellet.

    Men roter meg bort, mens klokken tikker og går, avreisetiden med flyet nærmer seg, og kommer meg stadig vekk lenger bort i fra hotellrommet, og våkner da opp nærmest i kaldsvette, før jeg får med meg om jeg i det hele tatt greier å finne fram i tide. Og hvorvidt jeg når flyet.

    Likt av 1 person

    • Av transportmidler, er det båt jeg liker best. Det føles trygt på en båt, man har trygge rammer i selve det hvor stor båten eller skipet er. Og så er jeg et vannmenneske, jeg elsker både stille vann og rufsete eller blikkstille hav. Jeg er glad i selve vannet.

      Vann representerer visst, i drømme, følelser. Så jeg har hatt mareritt om det, også, jeg, av repeterende art. For endel år siden (6 eller 7, kanskje), hadde jeg en drøm i flere sekvenser. I drømmen gikk jeg på en asfaltvei, snorrett, nyasfaltert sort.

      Fra den hovedveien gikk jeg inn på en sidevei, som jeg antok var en snarvei dit jeg skulle. Der fantes et flott landskap. Dype daler og fagre fjell. Etterhvert kom jeg til en slak nedoverbakke, og gikk nedover den bakken. Ved enden av bakken fantes en bekk som jeg måtte gå over for å komme dit jeg skulle, til bebyggelse, en by. Det var iskaldt i bekken, men jeg labbet over den allikevel.

      I neste sekvens,det samme, men da var bakken langt brattere, og grusete. Det gikk ikke lenger an å komme seg tilbake opp bakken på grunn av grusen, grusen gjorde at jeg ville glidd. Bekken var blitt til en elv, som jeg så måtte svømme over, og den var også iskald.

      I tredje sekvens var bakken blitt til et fjell, og totalt umulig å få klatret opp. Elven var blitt til et hav. Plutselig befant jeg meg der, i vannet, og imot meg kom en cabincruiser som jeg så ville kjøre over meg. Da våknet jeg.

      Likt av 1 person

  2. Jonny (mannen min) og jeg skal reise til Frankrike og hente datteren vår nå til helgen. Da må vi ta fly, for jeg kan ikke kjøre så langt. Men jeg må ha med rullestol, og da blir det masse ekstra som må tenkes på. Ofte blir det en ekstra kontroll av oss fordi jeg må kjøre utenom alle maskinene. Og så var det bagasjen når vi kommer fram. Bare tull med rullestol. Men, må man, så må man.
    Ellers likte mye bedre å fly før for da var det nesten ikke kontroll i det hele tatt. Jeg liker kilingen i magen. Men det gjør så jævla vondt i denne skrotten å fly.
    Da vet du sikkert hvordan Aspergerhodet mitt holder på om dagen.
    Jeg både gleder og gruer meg.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s