Det forutsigelige, ustabile mennesket

Jeg er forutsigbart ustabil. Ligger ikke ting «riktig» blir jeg ustabil, impulsiv og utagerende. Legger du fra deg boka di i stolen der den ikke skal ligge, river jeg den i filler. Glemmer du noen rutiner, kan jeg bli sint. Avtaleendringer river meg over ende. Jeg kan også ødelegge meg selv når jeg ikke forstår hva som skjer rundt meg.

En oversiktlig dag kan planlegges dagen før. Den begynner med frokost og hvem som skal være sammen med meg. Oversikt i tilværelsen er mye større enn du aner her jeg sitter og spør deg: Hvem kommer på jobb i kveld?

Per, Pål, Espen Askeladd og Trollet. Asperger er trollet. Men Asperger får meg også til å skinne. Slik Askeladden skinner takket være trollet da de kappåt og trollet sprakk. Det vanskelige, her trollet, må eksistere for at han skal nyte seieren, bragden, genistreken. 

Skjønner du tegninga? Den som får Askeladden til å bli hverdagshelt i Eventyrland, en fra folket, tråkket på og nedverdiger. Jeg skviser stein som om det skulle være osten i eventyret, en illusjon. Det er kroppen min. Den blir offer for hard kritikk. Jeg klemmer den mellom vekttallene. Jeg får plass på sykehuset men:

Jeg får ikke Askeladden! Den glade gutten som får gode ting til å skje. Jeg får andre kontaktpersoner, pleiere, uten magi og syvmilsstøvler. De kan ikke målbinde prinsessa. Og jeg er prinsessa på erten innimellom. På tankeflukt, satt tilbake på plass i virkeligheten. Det handler om å være en Asperger med behov for tilrettelegging. For andre kan jeg virke sær og kravstor, som den prinsessa. Jeg har forutsigbare fantasiverdener, en med mange dyr på en ellers helt naken planet der jeg styrer ensomheten. Det kommer ikke mennesker flest der, bare de av dem som skjønner meg. Om jeg er kravstor?

Ja. Jeg krever at andre mennesker skal skjønne meg slik jeg ofrer meg for å forstå dem. Jeg synes det er ganske vanskelig hele tiden, det å forstå, og da får jeg utbrudd. Alle vet det. Ingen kan stoppe meg når jeg velter, snuoperasjonen må inntreffe forut for sin tid. Jeg trykker på brannalarmer, skriver stygge ord og velter en kopp nylaget kaffe du skulle kose deg med. Unnskyld, what happend? Du skjønner ikke bildet. (innlegget er uten.)

 

 

Advertisements

2 thoughts on “Det forutsigelige, ustabile mennesket

  1. Jeg kan tilte over noe såpass snålt, kanskje, som at fargene i et rom ikke passer sammen, altså av rent estetiske ting. Og liker at pyntegjenstander som jeg omhyggelig har plassert, BLIR på den plassen der hvor jeg har plassert dem. Sistnevnte tilter jeg kanskje ikke av, da, men det blir et irritasjonsmoment for meg. En gang, på reise, befant jeg meg på et gjestegårdsrom der fargene var gyselig sammensatte. Beklager, HER kan jeg ikke bli, sa jeg til min eks, og vi måtte faktisk dra videre for å finne et nytt sted å overnatte, enda klokken var blitt mange. Jeg fikk vondt i magen av å bli der bare et sekund til, føltes det som. ❤

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s