Hunder har svært god innvirkning på tilværelsen til mange med Asperger syndrom, egentlig dyr generelt har god innvirkning på tilværelsen. Være seg hest eller katt, fugl eller fisk.
Dyr er noen som trenger deg. Dyr gir en mening med ens egen eksistens. Dyr gir noe dyrebart bare kanskje barn ellers kan gi. Og ikke alle med Asperger har barn i familien og dessuten krever barn ord. Ord man kanskje ikke alltid har. Dyra krever en annen form for energi, som jeg tror jeg har.
Jeg har alltid hatt en hund som bestevenn. Jeg er vokst opp sånn – med hund. Jeg var aldri alene, bare de fire gangene i året hunden var hos frisør. Da var det så stille i huset at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg i fire timer.
Den rolige pusten, tassingen av klør over gulvet på myke poter, skrapingen av skålen mot gulvet når matfatet egentlig var tomt og hunden vil ha mer. Slike lyder beroliger meg.
Den glade logringen, jeg kan nesten høre den. Noen ganger slo halen i veggen. Hunden brydde seg katten. Jeg tror ikke den fikk vondt.jeg smilte, klødde den bak øret og var nær noen uten å føle det som ordinær kroppskontakt.
Vi slo oss ned sammen i sofaen, den blå, hver morgen etter frokost før jeg måtte ut i skolelivet. Da jeg kom hjem igjen, var det inn å tisse for meg og ut å tisse med hunden etterpå. Jeg holdt meg på skolen, jeg likte jo ikke å gå på do der, og hun holdt seg mens jeg var borte vekk.
Å lære en hund å leve med deg, kan være noe ekstraordinært og flott og levende i livet, Dere blir et redarpar med noe språkløs kommunikasjon, fra begges side. Gjensidighet! Ja, endelig en relasjon jeg føler balanse i. Jeg blir klovn på sirkus og linedanser høyt oppunder taket i et sånt liv. Gi meg en hund å holde ut med. Voff, vi kan gå dressurkurs, sporkurs og bare ha det gøy. Jeg ofrer alt for hun(d).
aspergerinformator.com 
Jepp, sånn kjenner jeg det også! Jeg har alltid vært nærmest besatt av hunder. Min mor lette desperat etter meg en vinter da jeg var 2,5 år gammel og fant meg tilslutt sittende utenfor hundegården til naboen. Jeg hadde tisset i buksa, og den hadde frosset fast i bakken.
Opp gjennom årene har jeg hatt mange, mange hunder, alle ulike, men alle like betydningsfulle. Nå har vi tre, to schäfertisper, Molly og Mandy på 8 og 7, halvsøstre med samme mor, + Nanok på 3, en Sveitsisk Hvit Gjeterhund (egentlig en hvit schäfer).
Jeg er enig med deg. En hund stiller ikke krav og bare ER der. Man kan være seg selv sammen med hunder, og de er alltid jublende glad for å se oss, uansett om vi fortjener det eller ikke.
Jeg kommer alltid til å ha hund, i hvert fall så lenge jeg har vett og helse til å ta meg skikkelig av dem.
Det var godt å lese innlegget ditt. Du skriver så lyst og optimistisk denne gangen. Da får jeg en følelse av at du har det forholdsvis greit akkurat nå, og det er gledelig!
LikerLikt av 1 person
Så fint å lese at hunder betyr noe i livet ditt også. Det høres ut som fine hunder du har. Ja, jeg liker å skrive om hunder og dukker og ting som jeg har interesse innenfor. Og jeg liker å dele hundeerfaringen. Jeg tror flere kan nyte godt av den.
LikerLiker
Jeg hadde også hund fra jeg var 12 år gammel. Kanskje er jeg mer et kattemenneske enn et hundemenneske, da. Som lita jente pleide jeg å kle ut en kattunge vi da hadde, i klær, og legge den i dukkevogna mi. Det må ha vært verdens mest tålmodige kattunge, for den protesterte ikke engang dersom klærne kanskje kunne være litt stramme. Den lå der og koste seg, den. 🙂 ❤
LikerLikt av 1 person
Hunder elsker totalt betingelsesløst, de er lojale og trofaste, de blir alltid glade for å se mennesket «sitt», og når eieren blir borte, kan de sørge seg syke. Jeg skulle ønske langt flere sykehus og sykehjem åpner for besøkshunder og – katter, – det er ofte god medisin. Hjelper både for ensomhet og for glemsomhet…….
LikerLikt av 2 personer
En kattunge hjemme på gården, den forsvant en dag. Noen hadde tatt den med seg, og deretter hadde den visst gått fra værelse til værelse på gamlehjemmet i bygda vår, og holdt folk der med selskap. Etterhvert så kom den jo hjem igjen, da, men jeg tror vel at den skapte veldig mye hygge den lille tiden den fikk lov til å oppholde seg blant de eldre der, og ble klappet og stelt med av de eldre. Det er trivelig med dyr, det gir mye godt selskap ❤
LikerLikt av 1 person
Så sant. Hadde en hund som bestevenn før. Nå har vi katter. De er også fine. Og visstnok kan kattepurringen være healende.
LikerLikt av 2 personer
Min sønn døde for litt over to måneder siden. Han hadde Asperger og har i hele sitt liv hatt glede og stort selskap i hund. Hunden var med ham over alt. Den fikk han ut av huset og opp av stolen . Ut i marka, inn i skogen. Med den kunne han prate om alt, var han trist og lei var hunden der , var han glad var den også der. Nå har jeg overtatt hunden og har stor glede av den. Den får meg opp og ut. Den gir meg selskap og ro i sinnet og mange minner om min sønn. En fantastisk venn som er der for deg om du er glad eller lei. Han sviker ikke
LikerLikt av 3 personer
Kondolerer. ❤
LikerLiker
Reblogged this on Hanne-K's blogg.
LikerLiker