I boka Ordbok for underklassen er det mange morsomme, byråkratiske ord. Et av dem er uttrykket «biomasse». Det er flere ting, biologisk materiale, men det er i denne sammenhengen, fra denne oppslagsboka, mennesker: Mennesker i helsekø! Og jeg tenker, der i en sofa fra Ikea, sitter kanskje et menneske med Asperger og venter på psykologen sin, som han eller hun ikke har fått enda for de har ikke forstått hvordan de skal snakke med personen med Asperger syndrom. Det er ikke en spesialist på autisme i alle kommuner.
Men det er ikke så vanskelig å snakke med oss. Det handler om å godta at vi ikke småsnakker like mye, og kanskje ikke helt forstår om du tuller eller er seriøs. Behandle oss seriøst og vi er gjerne seriøse tilbake. Vi kan føre meningsfulle samtaler, dele av erfaringene våre og være en ressurs. Der vi kanskje sitter i helsekø eller Nav-kø, kan vi være nettopp den ene som får deg til å forstå noe nytt.
Når noen spøker med meg, blir jeg veldig usikker. Jeg får lyst til å brekke en fot og ende som biomasse i påvente av en leggopperasjon. Det er så mye enklere med det som synes utenpå! Det er enklere å sitte i kø da.
Jeg er ikke i kø, jeg er blant de som helsesystemet fanget opp og valgte å tvangsbehandle med alle mine tilleggsvansker. Men ikke alle har disse, og ikke alle kommer inn under psykiatriens klør. Jeg klør på leggen og sparker meg forsiktig med den andre foten.
Asperger syndrom er en sosial, usynlig funksjonshemning. Men noe synes. Som klossetheten min når vi skal danse og klemme hverandre og mitt sjenerte, intetsigende smil som blir brukt i enhver situasjon.
Jeg tror ikke jeg har så variert mimikk. Det kan være vanskelig for andre å forholde oss til. Men jeg gjentar: Jeg kan føre en dialog. Jeg er riktignok ikke alltid naturlig når du strekker fram hånden for å hilse på meg. Men jeg nærmer meg deg langsomt og tar meg sammen. Alt for å virke normal med normale interesser, samtaleemner og gleder og sorger.
Normalitetsbegrepet er vidt og snevert på samme tid. Det vil jeg drøfte en annen dag. Det er for eksempel helt normalt og naturlig å stå timesvis i kø for å spare noen kroner på Elkjøp. Jeg har prøvd det selv, kjent angsten og uroen i kroppen og kampviljen hos andre mennesker, etter å komme først! Men den støvsugeren ble min!
Foto: Mennesker i kø. Pixabay.
aspergerinformator.com 
Reblogged this on Hanne-K's blogg.
LikerLiker
Min mimikk kan i det minste være temmelig misvisende, fordi at folk rundt meg ser det kanskje ikke i det hele tatt at jeg er sliten, før huet mitt omtrent trenger ekstra krykker. I tillegg har jeg fysisk sykdom (relapserende polykondritt) som, blant annet, gjør at jeg blir svimmel, dette synes visst heller ikke så godt utenpå. ❤ Det hender jeg også har endel vansker med pusting og jeg er stort sett temmelig utmattet mesteparten av tiden. Så jeg er litt av en sofagris, når jeg da ikke sitter foran pc-en min og skriver. Skriving er noe som gir meg glede, fordi det gir meg utfordringer og i det hele tatt er givende.
Jeg strever en god del med å få formidlet mine behov, noe som kommunen her ikke helt har fanget opp via sitt siste vedtak, som jeg fikk i postkassen i dag. Nytt vedtak på brukerstyrt assistent. Det er noen vanskeligheter der, som jeg syns de i kommunen ikke har tatt skikkelig tak i. Så jeg er redd for at denne sommeren også kan bli temmelig vanskelig for meg.
LikerLikt av 1 person
Det var leit å høre. Får du ikke assistent? Eller får du ikke assistenten nok?
LikerLiker
Joda, endel er bra, timeantallet har ikke økt særlig, sånn sett. Det er ikke det som er problemet. Det er noe administrativt rundt ordningen som ikke henger på greip. Som jeg ikke skjønner på en flekk, heller. Og som samtidig som de gir meg disse timene, fratar meg gleden ved å ha fått de.
LikerLiker
Av en eller annen grunn, så har jeg lett for å få rabatter i butikker, og det uten engang å prøve på det. Da jeg og min eksmann skulle gifte oss, så vi på fotorammer til bryllupsbildene, og jeg falt for ei ramme som hadde en nokså stiv pris, den kjensgjerning måtte nok, til tross for ellers dårlig mimikk, ha stått skrevet i ansiktet mitt, for jeg fikk øyeblikkelig rabatt på den. Jeg så en gang til på ham, selgeren, også denne gang uten i det hele tatt å prøve å få rabatt, da sa han: Nei, mer rabatt KAN jeg ikke gi! 🙂 ❤
Jeg har flere slike eksempler på ganger da jeg ikke engang har forsøkt å prute, men allikevel fått prutet, samt ganger da jeg rent faktisk prøvde det, og lyktes den gangen også. Og har merket meg at jeg lykkes best med prutingen hvis det er mannlige selgere, av en eller annen grunn………… ❤
LikerLiker