Når jeg er vanskelig

Noen ganger er jeg vanskelig. Jeg kan bli vippet av pinnen av å sitte et annet sted i rommet og gå ut av mitt eget skinn, ut av bilderammene. Jeg kan komme til å bli så urolig at jeg ikke klarer å sitte der jeg sitter, som også er min plass med Macen min og teppet mitt. Kanskje reiser jeg meg og knuser noe eller velter en bøtte vann, en kaffekopp eller hiver noe i veggen. Når jeg er vanskelig, er det vanskeligere å løse opp i en flokete meg enn å løse en Rubiks kube eller et avansert puslespill.

Når jeg er vanskelig, er det vanskelig å være deg. Jeg kjefter på deg som om det var din skyld. Men det er jeg som ikke har klart å tilpasse meg forandringen. Forandring fryder sjelden for meg og Asperger syndrom. Men ikke tro at jeg ikke blir glad for nye hjelpemidler, en liten oppmerksomhet eller en god klem likevel. Noen ganger er forandringer nødvendige og kan gjøres hyggelig og langsomme og kanskje slår du an. Men:

Når jeg er vanskelig, kan du ha kjøpt noe du trodde jeg skulle bli glad for, og jeg ende med å være kald under hele besøket! Jeg plasserer et smil i fjeset, men du kjenner meg, det er bare folk som kjenner meg som kommer hit, så du merker det. Merker at den genseren ikke var noen god idé i stedet for buksa jeg ønsket meg. Jeg hadde virkelig sett for meg noe til bena og ikke til armene og magen. Jeg var gravid med en bukse og den ble ikke født.

Du merker det når jeg er vanskelig, for jeg er som en åpen bok når jeg velter. Jeg klarer ikke holde maska, selv om jeg smiler. Du kjenner det intetsigende smilet. Det jeg bruker når jeg ikke har noe annet. Det er malplassert. Jeg er malplassert, i mitt eget livsportett. Du ser det så tydelig. Lille søster i Åge Aleksandersens tekst passer liksom ikke helt inn. Hun er for liten, hun er for stor.

Når jeg er vanskelig, er det vanskelig og krevende å holde liv i meg. Det kreves ressurser til å passe på meg og begrensninger i hva jeg kan eie, låne, benytte. Jeg kan for eksempel ikke spise med kniv og gaffel. Når jeg er vanskelig, må noen ta vare på meg. I dette land. Norge er et vakkert landskap, med mange dyktige omsorgspersoner. Mange leser også blogg, og tar innover seg et annerledes perspektiv. (Mitt.)

puzzle-97543_640
Foto: Pixabay

Advertisements

3 thoughts on “Når jeg er vanskelig

  1. Jeg får så lyst til å stille deg spørsmål, men vet ikke helt hvor personlig jeg kan være. Det er jo personlig det du skriver, men likevel ikke helt konkret. Jeg kan også bli sinna for å si det sånn og sikkert bli urettferdig mot andre hvis jeg ikke har det bra. Du snakker om forandringene…. Jeg er fleksibel, det er andre ting som kan trigge meg. Kan jeg spørre… og du svarer bare hvis du vil så klart. Kan du nevne en konkret ting som er så vanskelig at du ikke takler det. Og hva er det egentlig som skjer? Kanskje du ikke vet det selv. Men det å bli fratatt kontroll som du også skriver om er frustrerende for de fleste. Håper jeg ikke er for nærgående. Jeg er bare genuint nysgjerrig. Jeg liker å utvide horisonten for å si det med en klisjé Gode tanker fra meg!

    Lik

  2. Når du «er vanskelig», som du sier, da er det nok veldig krevende for dem som er rundt deg og skal ta vare på deg. Men det er nok du sjøl som har det aller vanskeligst.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s