I puberteten, lærer man hvordan man tar kontakt, starter et forhold, avslutter et forhold og setter egne grenser for hva man vil. Man utvikler evne til å bli forelsket, elske og ha et sexliv.
Jeg lærte aldri disse tingene. Kanskje gikk jeg glipp av dem mens jeg hadde så mange tanker om hvordan jeg skulle passe inn. Asperger er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.
Jeg hermet etter andre, men evnen til å etterligne de andre stoppet omtrent ved et spørreskjema jeg laget til en gutt med teksten «Vil du være sammen med meg». Han krysset på nei. Hei, jeg er singel og 32. Dette er ikke en kontaktannonse for:
Jeg vet at jeg ikke er så god på å være kjæreste, uten at jeg har prøvd. Jeg ville vært sjalu og jeg ville ikke klart å forholde meg til å gi og ta i forholdet. Jeg trenger at det er like mye cola i glasset mitt som hans – hele tiden. Sånn er ikke samlivsforhold.
Jeg legger ballen død og sparker meg i leggen. Så vanskelig er det å stå på egne ben, i alle fall med en partner tenker jeg, være voksen og ansvarlig for eget og en annen velvære, trivsel og livsglede. Jeg må hvile litt etter disse linjene, til ettertanke.
Det ville nok bli vanskelig å bygge opp et godt og stabilt forhold, – dersom begge parter måtte ha like mye cola i glasset hele tida. ( Det var forresten et godt og tydelig bilde, Helene!)
LikerLikt av 1 person
Ja, det ville nok blitt veldig vanskelig. Takk for at du likte bildet mitt. Skål! 🙂
LikerLiker
Reblogged this on Hanne-K's blogg.
LikerLiker