En sann glede

I dag så jeg på en dokumentar om autistiske jenter. De vanligste feiltakelsene, er at jenter ikke har det, at de ikke har følelser og at de ikke bryr seg om andre mennesker. Et foreldrepar sa så fint om sin datter: Hun er en sann glede! Det gikk ikke an å kjede seg med henne og de ville ikke bytte henne med noen.

Asperger-jenter har noen handicap. Men vi har også noen styrker. Vi finner glede i objekter og fantasivenner. Vi trenger ikke alltid mennesker, men vi er ikke kalde. Vi er gloheite! Og noen av oss blir forelska og blir opphengt i andre mennesker. Vi idealiserer dem, ser på bilder av dem, smiler til dem uten at de har sagt noe.

En av jentene i filmen skadet seg selv når hun hadde angst og vonde tanker. En annen lo av kreft. Begge hadde følelser, som de taklet på ulike måter. Ingen av måtene er sosialt akseptert i situasjonen. Det forventes at man skal kontrollere angst på andre måter, mestre den, og man skal gråte av kreft eller vise omtanke. Abigail lo og sa moren hadde fått lite hår (les: cellegift). Men egentlig var hun bekymret, hun også. Følelsene får en litt annen form, et annet uttrykk. En hjerteskjærende glede.

Advertisements

3 thoughts on “En sann glede

    • Den fikk meg til å smile. Og jeg tenkte at det er ok. Det er ok å like objekter og å alltid skulle være sånn. Det er ok å le av det man ikke skal le av, når man ikke får til noe annet. Glede er også en måte å vise at man bryr seg på.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s