asperger syndrom · tilleggsvansker

Tvi, tvi, tvil. 

Det å blogge, er å dele. Mine tanker og tanker jeg leser. Og det er å skrive, beskrive og skildre og utbrodere og komme med eksempler fra virkeligheten.

For en som sliter med å holde seg i live i virkeligheten, les meg,  er det av og til vanskelig å blogge. Jeg blir blokkert av egne tanker, kaos og angst. Jeg er redd for å feilopplyse. Tenk om alle behandlerne tok feil, og jeg ikke har Asperger syndrom? Hvis så er tilfelle, blir min informasjon og erfaring med å leve med syndromet ugyldige.

Det er så lett å bli usikker på seg selv når menneskene rundt meg har vært så usikre på hva det er med meg i så mange år. Selv om de er helt sikre nå, på at jeg har Asperger syndrom i bunnen for alt det andre, har jeg en murrende usikkerhet inni meg.

Denne usikkerheten gjør at jeg føler meg som en belastning hos hjelpeapparatet. Med alle mine tilleggsdiagnoser klarer jeg meg ikke like bra som ganske mange med Asperger syndrom, de som bor i leilighet og ikke tenker på døden men livet. Derfor er det ikke så lett å lene seg på den nye diagnosen som ei krykke når man trenger rullestol.

Det er alltid vanskelig med det sosiale og kommunikative for oss med Asperger syndrom. Men en del av oss er ganske gode skriftlig. Jeg tilhører den kategorien. Jeg prøver å tenke gjennom hvordan jeg best kan si dette:

Jeg har Asperger som er en usynlig funksjonshemning. Jeg kunne ønske at den viste seg fram på en blodprøve. I stedet danser det som tilleggsvansker på vekta og legevakta og jeg klarer ikke ta meg av meg selv.

Jeg synes det er vanskelig å lese andre mennesker, forst, tolke dem og respondere og er derfor mer aktiv på bloggen som er mest monolog enn i gruppene for Asperger på Facebook. Men jeg er der også!

Jeg håper bare jeg ikke har feilplassert meg der. Jeg vil ikke lure noen. Jeg vil ikke bli lurt. Jeg har vært feilbehandlet. Kan jeg stole på at jeg har rett diagnose nå? Kan jeg? Jeg dobbeltsjekker, trippelsjekker osv.

Jeg besøker meg selv med en blomst. Bare for å være sikker på at det er korrekt at jeg er på sykehus, med Asperger syndrom og andre diagnoser.

flowerpower1

Reklamer

3 kommentarer om “Tvi, tvi, tvil. 

  1. Jeg tror at du har asperger syndrom, og det samme har jeg. Våre utfordringer kan allikevel være ulike, for som du har skrevet om tidligere, så kan det handle om ujevne evner. Det har hendt jeg har hatt noen av de samme tankene, tro, tvil, tvi og senere erkjennelse. Det har ikke vært lett å kjenne seg igjen i den tingliggjørende beskrivelse av asperger syndrom som kommer fra fagfolk, og det har undret meg ikke så rent lite at de kan ha funnet ut av diagnosen, men allikevel skjønne oss så dårlig.

    Det kan også, kanskje, handle om energi. Du vokste opp i en annen tid enn meg, det kan ha gitt deg adskillige flere utfordringer med diagnosen enn det har gitt meg, eksempelvis. Ikke at det har vært noen smul seilas for min del, heller, gjennom livet, sånn sett, de tingene som medfølger asperger syndrom har vært temmelig plagsomt for meg også. Og så tror jeg det finnes noe udefinerbart, noe som ikke kan gis noen form for kriterier i noen psykiatrisk fagbok, men det som utgjør du og meg og det individuelle mangfold som hører til med det å være menneske.

    Likt av 2 personer

  2. Men når det altså også gjelder tro, tvil og mennesket så har både psykologien, skjønnlitteraturen og enn si bibelen noen alternativer (hvem som er hva, vites ikke, men psykologien, ihvertfall, er vitenskapelig og filosofisk basert, ihvertfall delvis, og psykiatrien er heller ikke noen rakettvitenskap. Ett av favoritttsitatene mine fra bibelen angir undring over mennesket.

    Salme 8.4:-6 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
    månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det,et menneskebarn – at du tar deg av det. Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.

    Selv tror jeg det ikke går an å bevise hverken det ene eller andre, men den største bevisbyrden har nok den som tror vi stammer fra og har oppstått av ingenting, i et vakuum, da skal man ha sterk tro, for å tro akkurat det. En eller annen katalysator må vel finnes et sted, som har skapt oss alle. Så jeg tror det fantes en katalysator eller makt, hvorvidt det var en intelligent en, det vites ikke…..og jeg vet ikke hvilken religion den tilhører, hvis noen, engang. En amerikansk komiker omtaler den greia med hvorfor vi er her, her, i en satire om klimautfordringene. Svaret: for å lage plast…. lol

    Og så har jeg lyst til å dele denne her, også:

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s