Det er noe som heter å forsone seg med. Jeg prøver å forsone meg med samtiden og menneskene i den. Det handler om å være venner, eller å gjenopprette vennskapet etter en konflikt. Jeg bommer stadig. Når jeg tror vi er på nett, river jeg det raskt ned med min væremåte. Jeg er av og til ond!
Å være ond, er ikke å ha Asperger. Men å være ond, kan være å ha det vanskelig. Et symptom på det vanskelige man ikke helt klarer å håndtere på andre måter kan opptre som ondskap. Med Asperger syndrom har jeg det vanskelig i det sosiale spillet.
Der «vanlige» folk gir og tar i relasjonen, oppstår det hos meg et balanse-problem. Jeg kan ikke være på minus-siden, ei heller på pluss-siden. Vi snakker totalt block out. Jeg lukker meg inne eller ute. Vrir nøkkelen om tre ganger.
Hvis jeg har gitt noe, og ikke fått tilbake, kan jeg ta livet av et vennskap! Så lite og mye blir det plutselig verdt for meg. Og mens jeg river vennskapshuset ned til grunnmuren, rett før jeg smadrer den, sårer jeg. Jeg sårer deg, min venn. Deg.
Du trenger et mentalt plaster, men jeg skjønner det ikke, fanger det ikke opp i rettferdighetssansen min. Du såret jo meg også så vi er skulls!?
Men jeg gjorde det hardere, vondere, tøffere, for ingenting jeg gjør er halvveis. Sånn er det å ta den helt ut, gjøre ting så maksimale eller minimale som mulig. Derfor er jeg tvangsinnlagt og har alvorlig anoreksia nevrosa.
Skal vi være venner igjen? Jeg skal bli best på å være venn. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke i dette livet, men i fantasien vår? Jeg vil så gjerne! Kan vi late som om vennskapet er på virkelig? Jeg trenger deg. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg er med i en bloggutfordring, og forsoner meg gjennom det med ei god nettvenninne, Marthe fra https://livetsrose.net, blir med i det fine vennskapet vi har. Hver fredag i fem uker fremover skal vi poste en seksordsnovelle.
Siden skriving er en av mine særinteresser sa jeg ja jo takk til å delta, skape, dele. Marthe er en venn og jeg skal bli ekspert på å si jeg bryr meg, for det er det jeg gjør. Kanskje om deg også!?
Vi to skriver om ett tema hver uke. Forandring er ett av dem, fordi vi med Asperger opplever det komplekst og vanskelig og ofte «velter» om noe endre seg. Men første tema ut er «Sol». Det passer fint i disse sommerlige forsoningstider: Vi ber jo om pent hver! Det er en metafor på å roe ned en krangel, men her er mitt bidrag til «sol»:
jeg
gjennom
solbrillene
ser
deg
mørk
aspergerinformator.com 
«Elsk meg når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest», sa noen i en post på facebook, den meldingen tror jeg har blitt sendt uttallige ganger, i forskjellige varianter, via facebook og via andre kanaler.
Jeg trøster meg med den tanken, og håper du kan det også.
Her om dagen hadde jeg besøk av to hyggelige herremenn fra Kristiansand, som jobber for organisasjonen StatPed, de tok lydbåndopptak av meg, noe jeg har skrevet, og jeg leste også opp det innlegget du hadde om Biomasse her på aspergerinformator, og kommentarene jeg hadde til det innlegget. Han ene la musikk til et dikt og et innlegg jeg hadde skrevet. Og den samme ga meg en link til denne fine youtubesnutten her. Paraplyene kommer. Ved å høre på det, tenkte jeg at dette var nærmest som å høre et musikkstykke av Harald Sæverud, jeg fikk en klar assosiasjon til musikken hans. Her altså to linker, den ene til Harald Sæverud (Rondo Amoroso, eller «til mor»), den andre til Sigve Mathisen, en av de som var her.
LikerLiker
❤ Takk for at du er den du er, Helene!
Takk for at du skriver, takk for at du åpner deg!
Flott skrevet, og ikke minst "Seks- ords- novellen"!
Flink du er!
Så mye mellom linjene, som igjen danner bilder, og virkelighet!
Deler og en Seks- ords- novelle med deg, som jeg har delt med Marthe,
som jeg føler kan passe her, Helene;
«Å bade i tanker»
Vannbobler
Farger
Fremmedord
Svømmer i hodet
LikerLiker
Du skriver om vennskap på en ny måte enn jeg noen gang har lest av noen før deg. Du er brutalt ærlig, og finner de rette ordene. «Å være ond, er ikke å ha Asperger. Men å være ond, kan være å ha det vanskelig.» – så direkte og så sant!
Takk for at du ble med på bloggutfordringen, og takk for at du er en del av livet mitt. At vi kan snakke om ting, på godt og vondt. At jeg lærer deg å kjenne, og føler jeg forstår litt mer – for hver dag. Og at du forstår meg, på en måte som de fleste andre ikke gjør.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for en varm tilbakemelding
LikerLiker
Håper det ikke gjør noe at jeg blir med på den 6-ords-utfordringen? Here goes (bedre å be om tilgivelse enn tillatelse, heter det seg i fbm. enkelte byråkratiregler, så kanskje det gjelder her også?)
Solregn
Springende
barn
i
vått
gress
LikerLikt av 2 personer
Du er hjertelig velkommen!
LikerLikt av 1 person
Jeg vil gjerne vise deg min favoritt seksordsnovelle!
«For sale: Baby shoes, never worn». – Ernest Hemingway
LikerLikt av 1 person
Det er derfra fenomenet oppstod!
LikerLikt av 1 person
Jeg lærte den nok på skolen 🙂
Mitt eget forsøk på sol-temaet:
Så fikk han da endelig solen
Ibsen referanse, så det er muligens en svak «novelle» når den ikke gir mening alene. Spennende øvelse for kreativiteten uansett 🙂
LikerLiker
Jeg strever med å forstå «balansedefinisjonen» din når det gjelder vennskap. For slik jeg tolker det du skriver, så handler det ikke hundre prosent om balanse, – det handler om at du egentlig må ha litt mer på vektskåla di enn det din venn har.? Slik at det tipper litt over i din favør? – Er det det som skal til, for at du skal føle at vennskapet er trygt?
Ellers, – artig å lese seks-ords-novellene!
LikerLiker