Øyekontakt

Jeg har lest litt om øyekontakt. Mange av oss med Asperger har blikket et helt annet sted enn på øynene dine når vi to snakker sammen. Mange sosiale regler ser jeg at det er nyttig at vi som aspergere lærer oss, som å pakke inn sannheten. Øyekontakt derimot tror jeg ikke skal være blant ferdighetene som kreves av oss.

Vi kan heller være åpne om at det er lettere for oss å fokusere på det du sier om vi hviler øynene på noe som er trygt for oss, gjerne noe ikkelevende om en prikk på gulvet, en tegnestift på veggen eller et par sko. Blikket ditt flakker og beveger seg, smiler eller virker aggressivt. Hvordan skal vi klare å tolke det samtidig som vi lytter?

Prikken på gulvet forblir der, det samme med tegnestiften på veggen. Det kreves ingen tolkning og det er forutsigbart i en samtale som kanskje er under utvikling og som jeg ikke har kontrollen over. Du styrer jo også! Det holder, det er nok, ikke overveld meg med å tvinge blikket mitt til øynene dine. Du vil helst slippe en meltdown, det er jeg ganske sikker på. Flere argumenter følger.

Skoa står ganske støtt på gulvet når du sitter. Har du bena i kors, kan man veksle blikket fra sko til sko. Det gjør at jeg kan skifte på blikket mitt og virke deltakende i samtalen, som i en prosess. Jeg fester blikket på noe konkret om beveger seg ufarlig i rommet. Bena sitter jo fast på kroppen din og kroppen er i stolen. Forutsigbart.

Jeg har sett mange sko igjennom livet som observatør av ting på bakkenivå. Jeg senker helst blikket. Sjenert eller Asperger syndrom? Eller en kombinasjon? Jeg hører et rim, en strofe, tenker på en sang. Jeg har også hørt på mange mennesker som snakker. Det er ingen hindring for det talte budskapet at vi ikke ser på deg, ei heller mangel på interesse fra vår side. Vi hører like godt, eller bedre, om vi har noe å hvile øynene og feste blikket (og tilliten) på. Å finne noe å se på, er øyeblikkelig hjelp for oss.

Jeg vet at jeg går glipp av noe du kanskje vil si med øynene. Men når du vet at jeg ikke kan se det, siden jeg ikke ser der, kan du kanskje putte inn litt flere ord i dialogen vår? Da mister vi ikke informasjon.

Alternativet, at jeg stirrer på øynene dine, gjør at jeg blir usikker og ukomfortabel og begynner sporenstreks å kommentere øyenfargen eller noe annet jeg kan gripe fatt i som er konkret midt i det du egentlig snakker om. Det er forvirrende for deg og naturlig for meg.

Du prøvde kanskje helt enkelt å si du bryr deg om meg med øynene dine. Jeg går glipp av de følelsene og kan ikke kjenne hva du mener da. Si til meg, med stemmen, at du bryr deg eller hva du mener. Jeg hører godt! Jeg respekterer deg, jeg kan bare ikke møte øynene dine i face to face uten å gå glipp av informasjon i dialog. Ok?

blikkontakt

 

Advertisements

2 thoughts on “Øyekontakt

  1. Jeg er sikker på at nesten alle ville synes det var greit at du ikke klarer å ha øyekontakt, – dersom de bare vet hvorfor! Så det burde ikke være problematisk å fortelle at sånn er det, – det er ikke fordi du ikke liker meg eller en form for avvisning..

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s