Skal man tvinge barn til gruppearbeid?

Alle barn lærer forskjellig. Noen lærer gjennom å prøve og feile, andre gjennom å gjøre riktig fra første stund. Noe læres gjennom repetisjon og øvelse, som svømming. Nå er det sommerferie og jeg minnes hvor godt det var å ligge på svaberget med bare mamma, ta mine svømmetak og være flink fisk, kanskje ei havfrue i morgen? Men noe måtte jeg lære på skolen, og jeg opplevde L-97 fra ungdomsskolealder av, med prosjektarbeid og mye gruppebasert læring i stedet for å bare sitte i klasserommet, motta og notere.

For meg var gruppearbeid fryktelig utmattende fordi jeg måtte forholde meg til de andre barna sine synspunkter. Klart det er viktig å kunne lytte til andre og å samarbeide, men jeg lærte ikke det gjennom gruppearbeid. Jeg ble bare ekstremt angstfylt for at vi ikke skulle komme i mål.

Jeg prøvde å holde regien. Det var vanskelig når man ikke så på seg selv som en populær person og heller ikke var det. Aldri var jeg populær, med unntak av når jeg gjorde de andres oppgaver så de fikk tulle, tøyse og spise smågodt og når jeg delte ut tyggis. Grønn Extra. Detaljer er viktige. Noen ganger var det blå Extra. Frisk pust. Jeg skrev loggbøker om hvordan de andre ikke gjorde det de skulle. Jeg ble politi. En fjortenåring i niendeklasse skal ikke trenge å være politi for medelevene sine.

For meg, hadde det vært bedre å få egne prosjektoppgaver. Da ville jeg kanskje husket noe annet enn at de andre kjøpte seg boller hos bakeren på vei mellom skolen og huset vi skulle «jobbe» i. Jeg ville husket noe om Kenya og andre utviklingsland. Men jeg var overbelastet av å jobbe i gruppe og konsentrerte alt på hvem som gjorde hva når. Derfor vet jeg i dag ingenting om Kenya. Men de er mørke i huden. Jeg så.

Noen barn lærer gjennom lek. Noen lærer best i et rom helt alene, og kunne godt hatt hjemmeskole. Noen barn trenger disiplin som et klasserom kan gi. Det er ingen fasit som gjelder for alle barn. Det er ikke enkel matematikk. Og for noen er til og med matematikk vanskelig! Tenk deg da at du i stedet sliter med all mellommenneskelig kontakt. Hvordan ville du da likt å bli plassert i en gruppe med idémyldring og samskriving på programmet?

Noen utvikler seg gjennom quiz og gjettekonkuranser. Andre blir stresset av dette og mister ordene fullstendig. Jeg syntes det var fryktelig vanskelig å svare på noe på sparket. Jeg likte ikke når vi ble inndelt i lag i selskap. Barn leker forskjellig også. Jeg ville ikke ødelegge for laget mitt og jeg ville ikke bli valgt sist til å få være med.

Grupper fungerer nettopp best for de som hører til blant sine medelever. Er man utenfor fellesskapet, kjenner man seg nesten enda mer utenfor når man blir kommandert inn i et gruppearbeid. Jeg ser selvfølgelig verdien i å kunne samarbeide senere i livet, men jeg kunne ønske det fantes en mer skånsom måte å lære seg samarbeid på. Jeg fikk vondt i hodet og drømte om Paracet. Så sterk var smerten min.

team-386673_640Foto: Pixabay

Advertisements

4 thoughts on “Skal man tvinge barn til gruppearbeid?

  1. Jeg husker ikke så veldig mye om hvordan det var, det med gruppearbeid, noe husker jeg imidlertid, og jeg minnes at jeg var ukomfortabel med det. Spesielt ukomfortabel var jeg med måten det ble gjort, for sånn som jeg husker det, så var det ikke at læreren delte inn, neida, man måtte finne sammen med noen selv, så det ble noen situasjoner der som jeg helst ville vært foruten.

    Syns å huske det hendte at jeg tilslutt faktisk ble plassert sammen med noen, hvis jeg altså ikke var kjapp nok eller ett eller annet til å finne sammen med noen, og hele seansen var derfor ydmykende.

    Men aller mest ydmykende var den inndelingen av lag i gymtimene, der 2 elever ble valgt ut, for deretter at de to elevene skulle velge sine lag. Sånne ting er de etterhvert blitt mer obs på, da, sånn at lærerne faktisk velger ut gruppene eller lagene, og ikke overlater sånt noe til elevene selve.

    Vanskelig å finne noen sang som passer til dette temaet, da, så jeg slår til med noe som kanskje ikke passer i det hele tatt, like godt. 🙂 En søt historie om en katt og noen andunger: https://www.youtube.com/watch?v=570khFoaE4s

    Likt av 1 person

  2. I was at school before there was so much collaborative learning. I thought that was why my age group found it hard when.we were at college and we didn’t work well in groups, whatever our neurology. But I think it’s still difficult for all children to learn this skill. Almost impossible for autistic children who get very stressed. It’s best to allow autistic children to work in a group but take on one part of the group project and work on it aline. What do you think, Helene?
    Thank you for putting this into words xx

    Likt av 1 person

  3. Veldig godt skrevet om et sårt tema for mange, inkludert meg selv. Jeg har ikke diagnosen asperger, «bare» anoreksi/bulimi, men jeg kjenner meg igjen i alt du beskriver om din egen erfaring med gruppearbeid. Jeg opplevde samme reform som deg, og den konstante inndelingen i tilfeldige grupper (for vi måtte jo for guds skyld ikke få samarbeide med vennene våre), gjorde meg bare stressa, overarbeidet og jeg følte meg enda mer på utsiden av fellesskapet. Siden de andre ikke levde opp til mine forventninger om kvalitet og ro, tok jeg bare på meg å skrive hele oppgaven, mens de andre enten satt og skravla, tulla og gikk ut for å røyke eller whatever. Jeg sa i fra til læreren at dette med gruppearbeid ikke fungerte, fordi noen elever endte opp med å ta hele oppgaven på sine skuldre, men det brydde lærerne seg så klart ikke noe om. Vi skulle lære å samarbeide, snakke høyt i klassen, ha paneldebatter og prosjekter, ta initiativ og delta aktivt – alt ekstroverte er «gode» på. Introvertes egenskaper ble overhodet ikke feiret, i alle fall ikke på annen måte enn at læreren var glad ikke alle elevene bråkte. Jeg var en elev mindre å kjefte på, men også en elev som ble oversett da jeg trengte mest av alt å bli nettopp sett. Introvert, drømmende og skoleflink ledet verken til popularitet (fra klasseelever) eller oppmerksomhet (fra lærere) for meg, – bortsett fra, som du sier, når det var gruppearbeid. Folk syntes det var greit å være på gruppe med meg. Det sikret dem en gratis god karakter. Uh. Skolens mange paradigmer, altså…

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s