Skal man godta alt?

Jeg har fått høre mye. Jeg har fått høre jeg blir altfor mye. Jeg har fått høre jeg kritiserer alle. Jeg har fått høre jeg er så full av meg selv. Jeg har fått høre ord som psykopat og sosiopat!

Jeg har prøvd å ikke bli sint. Jeg har prøvd å ikke bli såret. Jeg har prøvd å tenke at de ikke forstår. Men ordene stempler seg inn i meg: Psykopat og sosiopat. Og jeg faller litt for hver gang.

Spørsmålet er om man skal man godta uvitenhet? Eller skal man ta det de sier som sannheten, og ikke tenke at det er uvitenhet? Og er det uvitenhet, skal man da godta at andre ikke forstår eller skal man svare med å opplyse?

Jeg tror denne bloggen er et forsøk på det siste. Men jeg beklager til alle Aspergere at heller ikke jeg kan få alle til å forstå oss, vi ulike menneskene med noen fellesnevnere.

Jeg vil skrive litt om vår annerledeshet i morgen. Den er ikke så forskjellig at du ikke kan lære å forstå noe av den. Hvis du vil!?

cool7
Foro: Fra mitt perspektiv, valgte jeg ut en katt som speiler seg i dag. Dyra har jeg alltid forstått meg på. Her er resultatet av gårsdagens tid med interessene mine, dukker og foto. 

Advertisements

11 thoughts on “Skal man godta alt?

  1. Jeg lurer på hva det er med dyrenes atferd som gjør at du skjønner dem? Er det kroppsspråket deres? Eller hva er det? Synes det er interessant.

    Likt av 1 person

      • Takk for svar.
        Når du sier at de aldri svikter, hva tenker du på da? Mener du at de alltid er forutsigbare, eller er det noe annet du legger i det.
        (Mener ikke å kverulere, vil bare gjerne forstå ordentlig hva du mener 😊)
        (Og til den andre som skrev, det pianostykket var nydelig- takk for det). 😊

        Likt av 2 personer

  2. Du er ingen sosiopat, ei heller psykopat, i så fall så ville du ha fått diagnose på det allerede, og det har du ikke fått. Asperger er ikke hverken sosiopati eller psykopati, idet vi faktisk PRØVER å skjønne andre. Sosiopater og psykopater skjønner andre mennesker, de bryr seg bare ikke om hva det er de skjønner.

    Noen sa en gang at psykopater er folk som skjønner notene, men ikke får med seg musikken. Med oss så virker det jo på meg som om det er stikk motsatt, vi har problemer med notene, men skjønner musikken. Hvis man skulle tatt det utsagnet mitt der bokstavelig, da, så passer ikke det helt på meg, for jeg har litt problemer med å spille på piano uten noter……men men ….. Pianolærerinna mi sa allikevel at jeg har et svært følsomt anslag, så musikken skjønner jeg, selv om jeg altså må bruke noter. 🙂 ❤ Her et musikkstykke jeg liker veldig godt, Arietta av Grieg, selv tror jeg at jeg pleier å spille det stykket littegrann langsommere og mer følsomt enn mange tolker det som, så jeg lette litt, jeg nå, etter noen som spiller det stykket nokså likt som meg. 🙂 : https://www.youtube.com/watch?v=fjizcRHqzQE

    Likt av 1 person

      • Jeg spilte også klarinett, selv om jeg ønsket meg å spille fløyte. Ett av problemene mine, hovedproblemet, faktisk, med å spille klarinett var at jeg ikke greide å krølle tunga, sånn som man bør, hvis man skal spille stakkato. Jeg deltok i sin tid, som 16 åring, på hva man kalte sommerskolen, et seminar der hvert korps tilhørende Mjøsegnene skolemusikk-krets sendte 4 eller 5 deltakere hvert år. Klarinettlæreren min der, han ga meg i hjemmelekse å øve på å krølle tunga foran speilet……vel, det greier jeg ikke, å krølle tunga mi.

        Hva piano angår, så har jeg EGENTLIG litt for korte fingre, husker jeg strevde veldig med å spille denne her, av Grieg, måtte virkelig strekke fingrene mine maksimalt, for å få til den…….sånn noenlunde….. Første og andre del gikk greit, det er når det litt mer rolige stykket kommer, at noen av smånotene der har et veldig stort strekk hva fingerkapasitet angår. Sånn at jeg nærmest måtte jukse litt ved å bruke en sånn fot-pedal der, som forlenger tonene litt, slik at jeg kunne nå de øverste notene, samtidig som jeg «trakk ut» de dypere notene på høyrehånden….littegrann juks, med andre ord. 🙂 ❤ Ulempen med det er at det går bittelitt ut over renheten i tonene. Akkurat når det gjaldt dette stykket her, da, ikke så veldig påtakelig, men nok til at jeg kunne høre at det ikke ble 100% rent.

        Lik

  3. Det er vel for lett å si at du skal heve deg over slikt og at du ikke skal være lei deg. Men de fleste ganger er jeg overbevist om at det klokeste er å rette ryggen og legge ting bak seg, istedenfor å ta innover seg altfor mye ( som ofte ikke betyr stort, likevel).
    Alle får kritikk innimellom, og alle må tåle litt kritikk innimellom. Noen ganger er kritikken konstruktiv og kan hjelpe en framover. Andre ganger kan kritikk være ubetenkt og sårende. Det er aldri fint å såre noen, da synes jeg det er bedre å la være å si noe.

    Skal man godta uvitenhet? – Både ja og nei. Folk kan ikke for at de ikke vet. Men man kan tilby opplysning, – slik du gjør med bloggen din. De som ikke vil vite mer om dine tema, de vil vel heller ikke lese bloggen. Og det må jo også være greit?

    Likt av 2 personer

    • Klart det er greit. Jeg er glad forfalle som leser, men forstår godt at for noen kan det være litt vond lesning man kanskje velger bort. Og det er helt greit!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s