asperger syndrom · sosialt

Jeg vil ikke snakke med deg!

Som barn, lærer man å spørre om noen vil leke med seg. Jeg tror ikke jeg spurte så ofte om det. Heller ikke om hva den andre ville leke. Jeg hadde det best da jeg lekte med dukkene mine eller lå på sofaen med hund og pledd.

Som voksen, kan man ikke si «Jeg vil ikke leke med deg». Man skal heller ikke si «Jeg vil ikke snakke med deg» uten å komme med en ordentlig grunn. Men vent litt, jeg er overbelastet og hakker bare ned på deg om du snakker med meg nå! I mitt hodet, er det en veldig viktig grunn. Du overser den, ser bare min avvisning. Derfor blir anti-kommunikasjon så vanskelig å håndtere.

Men jeg er ikke i stand til å tenke på hvordan den andre personen, her deg, takler avvisningen min. Jeg vil rett og slett ikke ha noe med deg å gjøre! Ikke nå, men kanskje i morgen. Derfor er det farlig å snakke med meg nå. Vi kan ødelegge for framtiden. Jeg ser alltid litt fram i tid. Klarer ikke å leve i nuet, for jeg er så redd for alt som skal komme. Forutsigbarhet og planlegging er viktig for meg.

Det finnes noen arenaer der man kan høre til OG trekke seg tilbake fra, uten at det blir noe nummer ut av at jeg ikke vil snakke med deg. Du kjenner det ikke engang, for jeg er bare ikke pålogget. For meg, hjelper det nemlig litt å høre til i en gruppe på Facebook for å ha daglig sosial fungering. Grupper på Facebook har retningslinjer jeg må forholde meg til og jeg kan lære sosiale ferdigheter. Men jeg innrømmer at jeg kan  plumpe ut med noe som skremmer vannet av andre. De tør ikke være seg selv med meg der. Det er skyggesiden.

Slike vanskeligheter oppstår ofte i grupper om spiseforstyrrelser, psykisk helse eller Asperger syndrom. Grupper der jeg kjenner meg igjen og ikke er enig i hvordan andre takler situasjonen de er i. Jeg fanger ikke opp når nok er nok. Heldigvis er jeg ganske trygg i sistnevnte gruppe og klarer å ivareta andre medlemmer der, oss Aspergere i mellom.

Til alle nevrotypiske: Leave me alone or Happy to talk! Jeg er i budskap av begge deler, om hverandre. Det gjør meg til et komplekst og kanskje vanskelig menneske å være sammen med. Samspillet går ikke knirkefritt mellom oss. Takk for at du holder ut! Selv kjenner jeg meg schizofren når jeg pendler mellom sosial og totalt asosial. Når jeg lukker ned, er jeg ikke einstøing men trenger space, legger meg i senga og dagdrømmer meg langt vekk. Til verdensrommet og innom dukkerommet på veien, helt konkret. Jeg fikler litt med dem.

pieces3Dukke: Av Nefer Kane.

Reklamer

En kommentar om “Jeg vil ikke snakke med deg!

  1. Noen ganger så skulle jeg nok ønske å kunne hatt et klart budskap, et skilt kanskje, skrevet i ansiktet mitt angående akkurat det der. Ala: Hei, jeg er glad i deg, men orker ikke å snakke akkurat nå, og initierer selv samtale igjen når jeg selv er klar for det, for akkurat nå trenger huet mitt krykker, minst, jeg har en skydott inni hodet, en bomullsdott der som letter om ei stund, og da kan vi igjen snakke sammen.

    Apropo hilsener, min bror pleide å arrangere nyttårsfester og av og til andre slags festeri et hus som han leide av mine foreldre en gang i tiden, mens jeg ennå var tenåring og senere i 20-årene, og han også i 20-årene. Han jobbet da som selger, enten han da jobbet med å selge forsikringer, støvsugere eller reklame utenpå telefonkatalogen. En gang solgte han en støvsuger til en mann som ikke eide tepper, for å se om det i det hele tatt gikk an, vel vitende om at den støvsugeren nok kom til å komme i retur. ❤

    Og han hadde telefonsvarer, som lenge nok hadde en nokså vanlig utgående melding.

    Men broren min hadde en kattunge som lydde navnet sitt godt, den het El Propello Blodstrupmoen.
    Man kunne sitte der, og uskyldig prate, og kanskje gestikulere litt med armene, og plutselig hadde man kattungen der, fastkloret og nærmest fastlimt til armen. Dette var det tydeligvis en eller annen festdeltaker som så seg litt lei på, så han eller hun fant et midlertidig bosted for kattungen. Broren min han våknet om morgenen, og hørte et forferdelig kattemjau, så han undersøkte overalt på kjøkkenet sitt hvor i all verden den mjauinga kom fra, kikket til og med ned i fryseren, før han altså fant igjen kattungen i den lille Jøtul vedovnen som var der. Heldigvis var det ikke fyr i ovnen, da, så den stakkars kattungen slapp med skrekken. Og fikk behørig kos og klapp, antar jeg, etterat den ble sluppet løs fra sitt midlertidige fengsel. Nydelig kattunge, men nokså vilter. ❤

    Etter det var det at broren min endret utgående melding på telefonsvareren, så da, når folk ringte til ham, så ble de møtt med noe sånt noe: " Vestre Toten Kattekrematorium, vær så god, jeg er ikke inne akkurat nå, men legg igjen navn og telefonnummer etter pipetonen, så ringer jeg deg tilbake". 🙂

    Broren min hadde ei tid også ei rotte som ble kalt Samantha Fox, men det får bli en historie til en annen gang. ❤ Her en morosnutt med Tom Mabe: https://www.youtube.com/watch?v=kAb8vGSRBoE

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s