På bar

Studentene er i byen. De har ankommet og noen har hatt såpe i fontenen ved Nasjonalteateret i Oslo. En som jobber her, fortalte meg om barn og voksne som lekte med skummet. Jeg lurte på om det ikke ble en bot for den som hadde gjort det. Jeg tenkte på rett og galt og de som må rydde opp, rengjøre og få klart vann i fontenen igjen. Men antakelig vet ingen hvem de er.

De vet ikke hvem jeg er heller, for jeg er ikke student på fadderuke. Eller andre uker. Studiestart er utelukket for meg. Jeg husker likevel den første studiedagen min i 2003. Jeg gik stolt bort til en elev med fadder-tskjorte og spurte om veien til journalistenes undervisningslokaler. Det virket ikke som om han ville svare meg. Hva ville han bli spurt om? Ingenting?

Det er ingen hemmelighet at mange studenter lærer å kjenne hverandre med alkohol i kroppen (spesielt under den såkalte fadderuken), såpebobler eller ei. Min første gang på bar var riktignok noen år tidligere, da jeg var 18. Jeg husker enda at jeg kjøpte en øl jeg ikke drakk fredag 18. januar 2002.

Det luktet motbydelig. Gulvet var svart og jeg kjente meg på Danskebåten. Da var jeg litt fri og litt mindre i fangenskapet og deretter mindre sjenert, for på båt kjenner jeg meg i godt selskap. Jeg kjente meg som en del av et fellesskap. Vi skal alle samme vei til sjøs. Det var mange mennesker. En jente fra ungdomsskoleklassen jeg kom fra som jeg så opp til, hun sa hei til meg og gratulerer med dagen! Det var min bursdag.

Å være på bar med Asperger syndrom er litt spesielt. Det blir lett noe kroppskontakt som vi er vare på når det blir fullt i lokalet og lukter og lyder er intense og sterke som vi er sensitive ovenfor. Det er parfyme, alkohol, munner som snakker, stemmer som synger og høyttalere som blåser musikk inn i rommet. Også er det all usikkerheten. Liker han meg, eller er han bare full? Det var full musikk, fult lokale og fulle mennesker.

Klassekameratene mine ble til udefinerbare individer rundt omkring i lokalet. De holdt seg ikke lenger helt samlet i en gruppe. De hadde alkohol i kroppen og var «tøffere» enn normalt, mer sosiale. De gikk til andre gjenger og guttene søkte sexy jenter. Jeg tror ikke jeg var en av dem, der jeg stod rett opp og ned på det veldig svarte gulvet, ikke danset og ikke drakk ølen min.

Takk for byturen! Jeg husker den for bestandig. Det ble mange turer etterpå, på studentkro, men stort sett var jeg ryddepiken som stod i garderoben eller bar glass fra lokalet og inn til oppvaskmaskinen. Da hadde jeg en funksjon: Å gjøre andres kveld bra. Jeg ble ikke sjekket opp og det var helt greit. Jeg vasket glass, på egne ben.

Når jeg drakk selv, fikk jeg lett panikk, gråt og var ifra meg. Ifra tvangsinnleggelsen til nå, er jeg uten alkohol. Ta en alkoholfri slurk eller smakebit på meg! Er jeg fortreffelig? Jeg vet du ikke er kannibal, men jeg kunne ønske det. Jeg noterer meg, som en flittig student, det vanskelige med å være et menneske: Samholdet i fellesskapet og å ha et gjensidig, velbalansert vennskap. Skål(er for Norge som spiller bronsefinale i håndball mot Nederland.)

 

beer-1538754_640

Foto: Pixabay

Reklamer

3 kommentarer om “På bar

  1. Det hender, ikke så rent sjelden, at jeg undrer meg over den menneskelige natur. Hvis man ser noe pent, hva er da grunnen til at man ønsker å ødelegge den skjønnheten? Lite visste de vel, de som laget et oppslag i en lokalavis her, om at kommunen og private hadde kommet sammen om å lyssette fossen, at noe de skrev kanskje ga opphav til et ønske om nettopp det, å slå i stykker eller skrote det som vakkert var.

    De skrev at lyktene på brua over fossen her var knusesikre.

    Vel, det tok ikke noen lange tiden å ødelegge den første lykta, der var det kanskje noen guttetjafser som så en utfordring i det der……i løpet av det første døgnet måtte den første lykta repareres eller erstattes.

    Da jeg var russ, fantes det russekrav, hvis man altså ønsket seg en rolle som eliteruss. Noen av de kravene var rett ut sagt dustete. Og fra tidligere tider så har det hendt at noen av russekravene også har vært farlige for både kropp og sjel.

    Student var også jeg, og troppet også opp på sammenristningsfest, for meg gikk det noenlunde greit, for jeg hadde rukket å bli kjent med noen allerede. Det kan godt hende jeg var godt hjulpet av at studiet mitt i seg selv var et litt sånn nerdete studie, eller ihvertfall et studie der man kunne komme i kontakt med littegrann nerdete folk, for først gikk jeg informatikkstudie der jeg hadde kommet inn, ca. en måned inn i studietiden fikk jeg dog plass ved studiet for administrativ databehandling, og kunne bli overflyttet til det. Heldig nok for meg, så fantes det kurs som var felles for informatikkstudiet og ADB studiet, sånn at overgangen ikke ble altfor brutal, studiemessig sett.

    For meg så har det ofte gått sånn noenlunde greit å delta på fester, bortsett fra at jeg foretrekker at man skal kunne snakke sammen fremfor altfor høy musikk. I ungdomstida mi fantes det diskotek, og der var tanken at man skulle danse, noe som nokså ofte kunne medføre at jeg ble sittende igjen som vakt for andres vesker, hvis jeg altså ikke selv hadde funnet mot til å prøve meg på dansegulvet med mine nokså klossete dansetrinn. Jeg elsker å danse, og har god rytme, men er som oftest stiv som en stokk. 🙂

    Jeg kunne nok drikke meg til litt mot, jeg da, men jeg liker heller ikke øl noe særlig. Noen øltyper kan jeg like bedre enn andre, da. Her en sang om å få vinger og fly:

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s