Når andre krever noe av meg

Når jeg gjør ting på eget initiativ kan jeg virke nesten manisk. Når andre krever noe av meg, går jeg i svart. Er det ikke nok det jeg gjør? Er ikke bloggen min nok innsats for å opplyse om Asperger? Må jeg i tillegg svare fjerne Facebookvenner som ikke vil lese/lete selv på boktips? Må jeg være et oppslagsverk bare fordi jeg virker som en ressursperson for deg? Da kjenner jeg meg brukt.

«Kravstore» venner, eller om familien var det, gjør at jeg blokker ut. Jeg kan presse meg til et visst punkt, og et sted kommer plutselig grensen. Da kan de tråkke feil før de aner det. Jeg som var så imøtekommende kan si de er frekke som forlanger lister av meg over gode bøker. Jeg forventes å kunne dele enda mer enn jeg gjør. Jeg forventes å gjøre en jobb uten å få «betalt» for den. Jeg bruker gåsetegn for jeg mener ikke penger. Jeg mener respekt.

Det handler om å kjenne min intimsone og sin egen besøkelsestid. På bloggen min er jeg åpen. Alle kan få lese der, stille spørsmål og kommentere. Jeg mottar også mail og spørsmål på Facebooksiden til Aspergerinformator. Og det er fint!! Jeg liker til og med å svare og å selv ta kontakt for å høre hvordan det går, etterpå. Men i en vanlig melding (pm) eller telefonsamtale kan jeg føle meg overkjørt og brukt om det kreves for mye av meg, altså mer enn jeg har overskudd til å gi.

Jeg er via bloggen min en arena for informasjon om én med Asperger, livet med tilleggsvansker og drøfting av temaer og trekk og misforståelser som er typiske i forhold til Asperger-diagnosen. Jeg elsker å være den plattformen og arenaen! Men jeg kan ikke spille ball. Altså, jeg kan ikke samspille eller være en del av et fotballag på Ullevål Stadion. Jeg trenger å være den som sparker ballen. Hvis ikke blir det for uforutsigbart og sårbart.

analouge.jpgI dag poster jeg bare et bilde av dukkekatten av Nympheas doll. Rett og slett fordi jeg har lest boka «All cats has Asperger syndrom».

Reklamer

7 kommentarer om “Når andre krever noe av meg

  1. Det er viktig å kjenne sine egne grenser, og jeg syns det må være fullt ut tillatt å skrive tilbake at det må du nok lete opp selv, for det kan andre gjøre selv, og du gjør så absolutt en solid jobb med det å skrive her, så du trenger ikke å være noe gratis oppslagsverk eller oppslagstjeneste. Det er ikke sikkert de som spør er klar over hva det koster deg, heller, det kan hende de bare spør fordi de syns det er lettvint, eller noe? Men uansett, der syns jeg du må kunne sette ned foten, og at det er helt greit at du gjør det. ❤

    Det er nok det du gjør! ❤ Her en snutt om det med grensesetting, generelt sett.

    Liker

    • Jeg setter ikke ned foten helt da, jeg fortsetter å dele når JEG kan! Det går en mani i det. Jeg vil så gjerne. Men noen ganger sier det stopp. Og det gjorde det en gang i forrige uke. Men jeg har fortsatt å blogge, fordi DERE er verdt det.

      Likt av 1 person

      • Det er selvfølgelig du som skal bestemme hva du har anledning til. Men jeg er glad for at du fortsetter med bloggingen, og det er det tydeligvis mange andre som er også. Jeg har stor nytte av å lese det du skriver, og det har blitt et av mine faste, daglige gjøremål. Det er faktisk den eneste bloggen jeg leser. Ha en fin kveld.

        Likt av 2 personer

  2. Du er ikke den eneste med Asperger, som du, kan ikke alle vite alle andres «regler». Dvs, jeg har Asperger også og skjønner ikke alltid hva som passer og ikke. Men intensjonen jeg har, blir også misforstått kan jeg stadig oppleve. Og det gjør vondt. Jeg mente jo ikke … Og jeg kan ikke vite … Alle disse reglene… Må jo liste seg for å ikke «tråkke noen på tærne»

    Liker

  3. Yes, I see there can be a problem. You give lots of really helpful insight into living with aspergers, some if which shines a light for me, which is great. Thanks, Helene. Of course we are all individuals and, as you have said yourself in a previous blog, if you meet someone with aspergers, in this case it is Helene, through your blog, you have met one person. So we must remember that some things will be alike but others will not. So I understand that some things that you say I relate less than others.But you have explained that there will be differences. Thank you.

    I know I’m probably one of the people who tend to write on your Facebook page, if I’m on Facebook that day, rather than save the comments for here. I was thinking that the other day, before reading this. So I will endeavour to get this straight and write to you here on your blog. Apologies for this.

    I don’t think I have asked too many booklist or anything of thst sort. I think this is often a problem with Facebook interactions. Even today I have seen people say things in reply to comments, that this is getting rather personal, or something is asking rather too much. Put simply like that, I see people accept it. So it is wise to set boundaries and just say when someone has overstepped these, that you can go no further.
    Sorry to hear you have been upset by this.
    Thank you for your blog and all the help.this does for people xxx

    Likt av 3 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s