Noen år er viktige. Alle år er viktige. For hvem vi er. Silje Andreassen, født i 1998 (oi, jeg er gammel fra 84) fikk diagnosen Asperger syndrom da hun var 17 år. Hun har skrevet og illustrert kalenderen «Asperger året rundt.» For det er sånn det er, Asperger er med både til påske og jul og alle hverdagene i mellom, før og etter.
Da Silje fikk diagnosen fikk hun svar på hvorfor hun sliter med sosialt samspill og en bekreftelse på at hun ikke er alene om utfordringene hun møter i hverdagen. Kalenderen ble opprinnelig til for å gi mennesker hun omgås til daglig et lite innblikk i hvordan det er å leve med Asperger syndrom.
Kalenderen har en tegning til hver måned, og en enkel tekst om hvordan det kan være å ha Asperger syndrom. Det er korte fakta som at det er vanskelig med kroppskontroakt og at man kan kjenne det som om man kommer fra en annen planet. Språket er litt simpelt med unntak av to dikt av en annen forfatter, i mai og september.
Kalenderen er i A4 størrelse, i tykt papir og bundet sammen med metallspiral. Den kan brukes som bok eller henges på veggen. Det er ingen datoer i kalenderen, så den er gyldig fra du vil begynne å bruke den og uavhengig av hvilket viktige år du vil fylle inn avtaler for.
Mitt eksemplar av kalender blir riktignok for 2017, fra januar, fordi jeg liker at året begynner når året begynner, akkurat som at dagen begynner ikke før frokost. Kalenderen kjøpes hos SPISS for 125 kroner, som en liten investering for å spre forståelse av hvordan det er å ha Asperger.
Tegningene er spennende og gir meg lyst til å ta frem fargeblyanter og tegne videre på dem. Språket trekker helhetsinntrykket noe ned. Jeg legger kalenderen ned og ser fram til januar, et nytt år. Stjerner på himmelen og stjerner i (kalender)boka. For alt vi er verdt.
Det var en spennende tegning! Kanskje jeg skal kjøpe kalenderen og ha den fra januar. Jeg har jo tenkt til å bestille Fuelbox etter hvert, så da kan jeg jo bestille kalenderen samtidig kanskje 🙂 Så kan jeg notere små og store hendelser i den fra de ulike dagene. Som en eksta liten dagbok.
Kanskje en positiv dagbok, men gode ting i hverdagen. Jeg husker jeg og mamma for noen år tilbake når jeg bodde hjemme, skrev i en slik dagbok hver kveld. 5 positive ting for hver dag. Etter hvert begynte jeg å skrive negative ting også, på baksiden av arket. Men det var likevel en fin greie.
LikerLikt av 1 person
Det hørtes ut som en fin ting, det å skrive negative ting på baksiden. Da kommer de ut, uten at de preger bildet.
LikerLikt av 1 person
Har du lest «Jeg ser» av Obstfelder? Var han en Asperger eller bare normal og svært følsom? Kanskje noe mer begavet enn de fleste?
LikerLikt av 2 personer
Jeg har ikke lest den, men det burde jeg. Takk for tips!
LikerLiker
”Jeg ser” Av Sigbjørn Obstfelder er et merkverdig dikt. Husker jeg leste det for noen år tilbake, og det traff meg veldig sterkt. Man kan nok stille spørsmål ved om han hadde Asperger. Men man kan jo være ekstra begavet og unik uten at det ligger en diagnose i bunnen. Svært følsom vil jeg si meg enig i. I hvert fall et flott dikt. Jeg må få lest mer av han. Dikt trenger jo ikke alltid å gjenspeile personen bak det nøyaktig heller.
Fint å bli minnet på diktet i disse mørke høstdager 🙂
LikerLikt av 1 person
Thanks Helene. I hadn’t heard of this calendar. It’s an interesting concept. I doubt if it is in English but it would be interesting to follow.
On the topic of calendars. When I had a good camera (which I sadly broke so I’m saving for another), I took lots of pics of the changing seasons, the colours of nature and animal and bird life. It made s nice calendar.
I’m thinking that with your writing and photography you could make a very nice calendar. Not necessarily for sale but perhaps for your parents and also yourself.
LikerLikt av 1 person
I made Therese differensiert calenders last christmas for my familien Members. It is fin to Do and great to give.
LikerLikt av 1 person