«Det glemmer vi andre.»

Det er ikke så lett å skrive dette innlegget, fordi det skaper en distanse mellom meg, eller oss, som har Asperger syndrom, og de av dere som ikke har det. Det er likevel et faktum at vi har noen forskjeller. Annerledeshet, om du vil.

En natt jeg lå og ventet på å få til å sovne, eller egentlig ventet jeg vel på tilsyn fra legen først, men uansett, personen som satt og passet på meg, nattevakta, tygde tyggis og trommet med fingrene på den svarte skinnstolen.

Jeg sa: Trommer du? Han sa: Du har god hørsel og velutviklede sanser generelt. Jeg svarte: Vi aspergere har det! Han nikket, smilte og sa: «Det glemmer vi andre, vi som ikke har Asperger syndrom.»

Det slo meg, det er lett å glemme når man prater med meg om vanlige ting, at jeg blir overveldet også. Det kan være vanskelig å si fra om, men likevel viktig. For når jeg blir overbelastet kan jeg bli avvisende, og det er ikke meningen.

drummers-642540_640.jpgFoto: Pixabay

Reklamer

3 kommentarer om “«Det glemmer vi andre.»

  1. Det med detaljer, eksempelvis, kan jeg tvære på i evigheter, gjemme på en enkeltepisode som jeg kan huske i flere år etterpå, fordi det er noe der jeg stusset på. Hvis jeg da nevner den episoden for dem som var med i den, eksempelvis en samtale, så husker ikke vedkommende den. Og både muntlig og skriftlig kan jeg bli opphengt i detaljer, og kanskje gå glipp av andre vesentlige ting, sånn som å se helheten i en tekst. Noen ganger ser jeg helheten, andre ganger ikke, så det kan være litt formavhengig, også, det der.

    Men utenpå så ser jeg ut som, og oppfører meg også, noenlunde likt andre mennesker, sånn at da blir det nok vanskelig for dem å skjønne og huske at jeg faktisk er litt annerledes strukturert oppi topplokket mitt. Og jeg kan nok tidvis ønske meg panterett for den umulige asperger-hjernen min …. gi meg noe mer brukbart, liksom …… I mitt neste liv så tror jeg at jeg ønsker meg å være født nevrotypisk. I dette livet så får jeg ta det jeg får, og da er det jo det her jeg har fått utlevert, da. 🙂 ❤

    Noen ganger så kan jeg kanskje føle meg litt sånn klovnaktig. Susan Boyle, som selv har asperger syndrom, hun synger her "Send in the clowns". Og en forfatter, Kamran Nazeer, skrev for endel år siden om seg selv og sine skolekamerater fra en skole for autister, og om hvordan det gikk med dem etterat de ble voksne, i boka "Inn med Idiotene" En bok som jeg anbefaler, jeg syns den var rørende.

    Likt av 1 person

  2. Det var ikke før jeg leste «VOKSNE ASPERGERE – En brukerveiledning for venner» under min utredning før aspergersyndrom tidligere i år at jeg endelig forstod hvorfor jeg var så plaget av sansemessige ting folk flest ikke så ut til å bry seg stort om. I alle år har det eneste svaret jeg har hatt vært at, «jeg er rar». Men lyset var veldig sterkt, maten var direkte umulig å spise, og lydene rundt plaget meg. Noen ganger gjorde de også fysisk vondt.

    Det er lyd som er «verst» for meg. Det mest konkrete, vanlige eksempelet jeg har er at vi har hatt en stor maskin stående på jobben(den lager metallplater som brukes til offsettrykkmaskina) som stadig ble overopphetet, og dermed begynte å pipe. Det har den gjort siden før jeg startet å jobbe her for to og et halvt år siden, i den grad at det var minst én gang om dagen. Og den pep til noen skrudde av alarmen på den. Jeg sitter i et åpent landskap(men litt avskjermet, og i et hjørne) med fire andre, med den maskina inne på et eget rom i nærheten. Det sitter også et par andre like nær den maskina. Men jeg er den eneste som har gått og skrudd av den monotone, pipende alarmen, fordi ingen av de andre bryr seg. Alle de andre bare «filtrerer» den ut. Selv når den går og går og går, minutt etter minutt etter minutt. Igjen følte jeg meg rar fordi jeg var plaget av den, og ikke de andre.

    Nå er den maskinen heldigvis nettopp blitt byttet ut med en nyere maskin, og enn så lenge har den pepet kun to ganger som jeg har hørt siden vi fikk den. Bare de får satt på plass dørene til det rommet igjen(dobbeltdørene måtte tas av da de byttet grunnet størrelsen på maskina), så jeg slipper duringen, så ville det vært fint. :p

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s