Når kroppen sier fra

Mange med Asperger syndrom sliter med stress og angst. DET er to måter som kroppen snakker på. Den forteller oss noe, kanskje at vi må stoppe opp eller fylle dagene med noe annet, noe som gjør godt. Kanskje en rutine må inn. Kanskje må andre ting gå ut, slike ting som tærer på oss.

Min kropp, kan være i helspenn og i beredsskapsmodus og kriseberedskap fordi jeg er redd (har angst). Når angsten og redselen ikke går over, kan jeg ende opp med en depressiv episode. Det er ikke som en episode på tv. Eller jo, kanskje som Sopranos.

Stress er også et språk. Jeg føler meg ofte sliten om morgen, til tross for at jeg har sovet godt flere netter på rad. Det handler om at jeg stresser i både våken og sovende tilstand. Jeg er redd for forandringer, og de står for tur. I dag fikk jeg et avslag som gjør at jeg må leve lenger enn planlagt og da møter jeg de mange endringene jeg har forsøkt å flykte fra. Jeg kjenner meg følelsestom og forferdelig sliten.

Noen sover mer enn de pleier når de har det vanskelig, andre får ikke sove eller våkner veldig tidlig om morgenen. Noen gjør masse aktiviteter, blir nesten maniske, mens andre blir apatiske. Kroppen snakker altså om samme problemer, men på ulik måte. Da gjelder det å være tolk, ta signalene på alvor og si ifra. Se hun snakker.

gemma4Bilde: Tankefull fra øverst til nederst. Dukke av Bo Bergermann.

Advertisements

7 thoughts on “Når kroppen sier fra

  1. Klappe en katt, gå tur med en hund, ha begge to i senga om natten. Kjenne den bløte pelsen og oppleve dyrenes ubetingede kjærlighet.Ri en tur på hesteryggen etter å ha stelt, pusset og børstet. Det gir ro i sjelen, for både de med og uten diagnose. Nydelig bilde i dag også.

    Likt av 1 person

    • Tusen takk Cathrine. På lørdag skal jeg klappe en hund på hodet og ha henne i fanget mitt. Hun kommer på sykehusbesøk. Og jeg skal prøve et nytt produkt jeg har bestilt meg som jeg skal blogge om på søndag. Det gir mening, for meg og kanskje noen som leser. Du gjør.

      Likt av 1 person

  2. Alt du skriver her er veldig reelt for meg. Jeg har slitt veldig mye med angst opp igjennom, dog er det heldigvis ikke så ofte lenger. Men det kan fortsatt komme i en viss grad, helt plutselig. Gjorde det for en ukes tid siden. Men jeg er fortsatt voldsomt utslitt, hver eneste dag. Kommer hjem fra jobb, og orker ikke stort annet enn i ligge på sofaen og spille eller se på en serie eller film. Helst noe jeg kjenner til fra før av. Sjeldent at jeg starter på en ny serie eller ser en ny film da.

    Det med søvn regnet jeg med at hadde en slags kobling, men har ikke tenkt spesielt på det i etterkant av diagnosen. Jeg har slitt mye med søvn, og sliter ennå. Opp og ned i perioder. Ikke uvanlig at jeg legger meg og/eller sovner sent, for så å våkne tidlig. Noen ganger hender det jeg våkner midt på natten, uten noen åpenbar grunn. Og en sjelden gang i blant sover jeg ikke i det hele tatt.

    Relativt sjeldent er det også at jeg får en hel natts søvn, og selv da er jeg fortsatt sliten når jeg våkner. Ofte tar dette å viser seg ekstra fysisk i leggene. Potensielt restless legs syndrome, i følge legen min for noen år tilbake. En gang var bena så ille da jeg våknet at jeg ikke dro på jobb. Tok cirka to timer med å bare ligge i senga og vente før jeg i det hele tatt turte å stå på bena.

    Du har veldig rett i at kroppen sier ifra, og på flere måter. Dessverre er jeg veldig dårlig på å finne den direkte årsaken, og langt dårligere så på å finne en løsning.

    Og for min del blir jeg gjerne ganske apatisk.

    Likt av 1 person

    • Takk for at du forteller og deler. Jeg skjønner godt at du er sliten etter jobb. Det er bra at du gir deg selv tid til å slappe av når du kommer hjem, med det samme spillet eller den samme filmen. Og at du har sett det før, er det kanskje bare du som vet så ingen stusser 🙂 Uansett er det ikke noe galt i å være en repeat persjon. Jeg hører den samme musikken om og om igjen. Også har jeg begynt med julemusikken. Den er så trygg og roer ned angsten min.

      Lik

      • Ja, jeg er nok lik deg når det kommer til musikk også. Hver gang jeg finner en sang jeg liker veldig godt, hører jeg på den om og om igjen. I dagesvis. Ukesvis. Månedsvis har også hendt. (Pink Floyd – Comfortably Numb. En veldig avslappende sang. Gikk kanskje to måneder og hørte omtrent utelukkende på den sangen, hele dagen, hver eneste dag.)

        Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s