Samspillet sett utenfra

Vi hadde ikke så mye til felles, Regine og jeg, fra mitt perspektiv. Men vi bodde et steinkast unna hverandre og foreldrene mine ville gjerne vi skulle havne i samme klasse. Hun var søt og spilte fiolin. Hun gikk i a-klassen, jeg i c. Sett utenfra, var vi de ideelle til å gå til skolen sammen. Det gjorde vi aldri. Jeg var hjemme hos henne én gang. Hun var flink til å vaske hendene, alt var rent og musikalsk. Jeg så en fiolin. Jeg tror ikke hun ville se meg. Hun hadde Ingrid. Sett utenfra, va fjes bare ikke helt innenfor eller med. 

Jeg husker på ungdomsskolen. Jeg hadde skrevet et brev til ei som gikk i skolekorpset. Hun hadde havnet på en annen ungdomsskole enn flertallet, og ble mobbet der. Da hun kom til oss, skrev jeg et brev jeg ville ha tilbake når hun hadde lest, med grønn penn. Jeg ville ha det som bevis på at jeg hadde skrevet til henne. Jeg hadde det i sekken. Sett utenfra var det sært å be om å få tilbake brevet som var til henne.

Kanskje var jeg redd for å være venn med en som ble mobbet. Det viste seg snart at hun var populær i våre omgivelser. Jeg skjønte ikke det sosiale spillet og stod alene tilbake. Hun spilte klarinett bedre enn meg, ble valgt fremfor meg av dirigenten, hadde venner i korpset. Jeg var bare et vedheng. Det kunne Gud se.

Jeg husker den skoleturen hun lot som hun ikke kjente meg, på buss fra Sverige og hjem. Noen ropte at jeg hadde buse i nesa. Det var siste opplevelser før en gutt begynte å slå meg i ryggen, hver gang han gikk forbi pulten min. Sett utenfra, var det bare en rask bevegelse før han fortsatte som før, på vei gjennom klasserommet.

Mange med Asperger syndrom har opplevd å ikke høre til, utestengelse og til og med mobbing. Mine minner er ikke sensasjonelle. Dessverre.

Barn som samspiller. Dukker av irrealdoll. 

Advertisements

2 thoughts on “Samspillet sett utenfra

  1. Sadly there is a lot of bullying in out schools in UK. A friend, when she was adult, described a similar situation that you speak of in your blog, in her case it was a boy who kicked under the table and from behind. If she made a noise she was the student who was reprimanded by the teacher, who would then say she was not listening to «tell tales!»
    I think that more is done now to help children with aspergers, in the classroom but of course it is still the girl who is not easily diagnosed because she mimics the expected behaviour but she is the one who suffers from bullying the most.

    May I ask a question here, Helene? The letter you wrote in green ink to the girl who had been bullied and returned to your school. What was in the letter? Or do you prefer not to say? I just wondered why the letter was of importance but it is ok, of course you do not have to answer that.

    Thank-you as always for your well expressed thoughts. Have a good day xx

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s