Når jeg avbryter deg

En irriterende side hos mange med Asperger syndrom, er for andre at personen stadig avbryter i en samtale. Jeg kan både når en person ikke er ferdig med å snakke eller når to personer snakker sammen.

Jeg vet ikke alltid når det er min tur til å snakke og det er vanskelig for meg å vente på tur. Jeg er så redd for at jeg skal glemme det jeg ville si mens du snakker videre. Jeg tenker derfor heller ikke over at det gjør noe med flyten i samtalen vår at jeg skyter inn. Jeg gjør jo at samtalen får fortsette!

Jeg tenker heller ikke over at jeg sårer samtalepartneren. Jeg gir han jo ord! Jeg forstår ikke at jeg samtidig fratar han noe; hans tur. Og selv om jeg med mitt intellekt nå kan skrive det, ser jeg fortsatt ikke helt problemet. Han vet jo hva han vil si og kan jo si det senere.

Jeg tenker at personen jeg snakker med, sier det han eller hun tenker og ikke tenker på noe annet akkurat da. Derfor er det ikke så farlig om jeg bryter inn. Han kan lett ta opp tråden igjen, den rød tråden som jeg lånte litt for å ha noe å bidra med jeg også. Han kan om det var viktig eller betydningsfullt for han si det når jeg har snakket. Jeg respekterer og vil gjerne høre, jeg kan bare ikke vente med å si. Unnskyld! Dette er pinlig å innrømme. Jeg rødmer mens jeg skriver. Lyserosa.

Noen ganger sporer jeg helt av, men jeg gjør det ikke av vond vilje. Jeg vil bare klare å være med i samtalen. Hva snakker dere om? Det er meldt fint vær, kaldt og minus 10. Det kan jeg forholde meg til. Dere snakket om planer, utdanning, sykler og ferier i varme strøk. (Jeg brøt inn med nakkekotelletter 39,90 på Meny.) Og så svevde dere videre i samtalemysteriet uten meg igjen. Sykkeltur i Barcelona. Det er så lett å falle av lasset om samtalen trekker ut i tid. Derfor avbryter jeg innimellom, når jeg har ordene tilgjengelige.

duo9.jpg

Advertisements

3 thoughts on “Når jeg avbryter deg

  1. Det er ikke så lett, det der. Klarte nylig å bryte inn i en samtale men noe jeg var helt sikker på passet inn i det de snakket om, at jeg skulle gli sømløst inn i samtalen deres og fortsette sammen med dem. De stirret på meg i stedet, som om jeg hadde snakket et annet språk. Har funnet ut at det noen ganger kan fungere å ha noe å notere på i en samtale – da kan jeg skynde meg å skrive ned det jeg vil si når det blir min tur igjen, så slipper jeg å være redd for å glemme det. Jeg liker det du skriver om å gi andre ord og føre samtalen videre, det er veldig godt observert. Du er jo åpenbart veldig engasjert i å få samtalene til å fungere! Men det er sant at vi må huske på at den vi snakker med også har ting de har lyst til å få sagt, og at de ikke nødvendigvis har lyst til å vente. Det som er skikkelig vanskelig er når man har lyst til å si noe men ikke rekker det før samtalen har tatt en helt ny vending, og man ikke kan gå tilbake og føye det til lenger! God helg, jeg gleder meg til å lese mer fra deg, Kaja

    Likt av 1 person

    • Tusen takk for en utrolig flott kommentar! Jeg skriver jo hvordan jeg opplever dette og forlanger ikke at andre skal innrette seg etter meg, jeg vil bare vise vårt perspektiv også, som kanskje lett blir glemt når folk har smalltalk. De sjonglerer så fint i samtalene, uten at jeg kanskje klarer det like bra. Det handler ikke om at jeg ikke kan etikk eller folkeskikk. Jeg kan ikke bare ta meg sammen, men jeg forventer ikke at andre skal godta det. Jeg prøver å opplyse, ikke å bestemme over andre mennesker. Jeg syns det var lurt å notere ned underveis. Jeg skal fortsette å skrive for deg og de andre som velger å lese bloggen min, fordi du akkurat nå løftet humøret mitt ti hakk! Takknemlig.

      Lik

      • Det forstår jeg. Og du opplyser veldig bra, synes jeg. Det er jo ofte nettopp denne diskrepansen mellom det vi forstår på et intellektuelt nivå og det som skjer i praksis som skaper problemer. Selv om andre kanskje ikke godtar det så er jo sjansen større for at de forstår når du har forklart dem hvordan du opplever situasjonen. Så kan jo de også tenke og analysere litt over sin egen rolle i samtaler, og dermed påvirkes dialogen kanskje indirekte, gjennom kommunikasjon som dette, der vi får mulighet til å tenke over formuleringer og uttrykksform. Og så kanskje dette kan ha en innvirkning på fremtidige «small talk»-episoder. Jeg vet ikke, men det hadde vært fint. To nivåer av kommunikasjon; det spontane, ansikt til ansikt, og det veloverveide skriftlige nivået. Ha en fortsatt god kveld. Kaja

        Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s