Bloggen min er ikke som alle andre. Og ikke som de beste. Som Sophie Elise sin som er helt rosa. Hun som legger seg under kniven for å ha de store puppene, lager video av plastposer med vann som hun kaller silikon hun har tatt ut og operer nesa for å være perfekt.
Jeg er defekt. Ødelagt. Jeg har aldri hatt store pupper. Ikke har jeg følt for å spille på det heller. Ikke det at jeg ikke syns folk med fine kropper er pene, men jeg har aldri vært så opptatt av hvordan jeg ser ut. Jeg har ikke hatt lag på lag med brunkrem, har aldri tatt solarium og har nøyd meg med å ha de riktige skoa. Vi med Asperger syndrom ser ofte ikke helheten, men detaljene. Derav skoa.
Jeg har hatt mer enn nok med å overleve og hva sminking angikk kom jeg meg ikke stort lenger enn til mascara. Det blogger man ikke om. Man blogger ikke om at man som fjortenåring tar på seg mascara før man går på skolen eller før festen man ikke skal på. Men jeg er kvinne. Jeg har pupper. Og jeg kan skrive om dem. )Som de beste bloggerne gjør. Jeg er copy cat og går i noens fotspor.)
Jeg så meg i speilet her om dagen, så den anorektiske kroppen som vokser, og så at om mulig, så henger de små rosinene av noen pupper jeg har. Henger! Jeg fikk lyst til å henge meg bare fordi det er samme ord. Jeg spiller på ord. Men tilbake til puppene. De er tomme. De har mistet fettet i seg. Du vet vel at det er fett (hvis man ikke har silikon da) i brystene?
Jeg har operert meg jeg også. Men jeg har gjort det selv. Med glasskår. Jeg har kuttet opp puppene mine og latt blodet renne før en lege har satt flere sting enn jeg husker til sammen. Bare sist fredag var det 13 sting.
13 betyr ulykke. Jeg er en ulykkesfugl. I alle fall ikke lykkelig. Jeg prøver å plystre til den fine julemusikken, men det blir bare teit. Jula er snart over og hverdagen kommer tilbake, innhenter meg og folk slutter å gå i juleselskap og begynner å lese blogger på jobb igjen. Men ikke min. Mest sannsynlig. For; jeg mangler selfies og struttepupper.
Dukke: Nefer Kane.
aspergerinformator.com 
Jeg liker tallet 13 veldig godt jeg, det ser så pent ut i hodet mitt. Å lese det du skriver, det skal jeg fortsette med, fordi jeg lærer så mye av de ordene du velger å dele. Så det vil jeg bare si mange tusen takk for at du gjør. Jeg håper at du slipper å sy mer, men jeg vet det er vanskelig å ikke gå den veien. Jeg ramler av veien noen ganger, men det går å komme seg tilbake på den, selv med mange knall og fall. Jeg håper det er greit at jeg tenker litt ekstra på deg og det du lærer meg fremover!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Du gir meg motivasjon til å fortsette å skrive. Takk for tiden din. Du er verdifull.
LikerLiker
Hei. Vi kjenner hverandre ikke, men på en måte kjenner jeg deg litt.., for jeg har lest bloggen din lenge og den betyr noe for meg. Bloggen din får meg til å tenke, til å lære og til å føle. Det gjør ikke rosabloggerne! Ønsker at tiden fremover blir så god som mulig for deg. Hilsen Linda
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for herlig tilbakemelding. Jeg fortsetter å skrive. Hver dag! For sånne meldinger som din gjør noe med meg, og får meg til å føle at jeg kanskje kan bety bittelitt. Takk for den gode følelsen jeg fikk rett i fleisen! 🙂
LikerLiker
Takk for at du fortsetter å skrive! Du betyr noe!
LikerLikt av 1 person
Du er verdifull ❤ og jeg leser også bloggen din ofte.
Den setter livet i perspektiv, alt er ikke rosenrødt. Takk for åpenheten.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for tilbakemelding! Jeg fortsetter skrive, i dag om hvordan følelslivet har endret seg i uttrykk.
LikerLiker