Kropp og kontakt

Jeg er ikke Barbie. Jeg er tynnere enn Barbie. I alle fall over ryggen eller hvis du fjerner to ribbein. Stryk meg over ryggen, men ikke kom for nære. Mange med Asperger er vare for kroppskontakt. Jeg husker jeg var 14 og trodde mamma skulle slå meg. Mamma har aldri slått noen. Det er bare denne angsten for at noe skal skje. Er det rart jeg er redd for håndhilsing? Dessuten har andre mennesker kalorier i hendene, om de har spist. I disse dager går det mye i pepperkaker og klementiner. De vasker ikke hendene mellom hvert lille «måltid». Anoreksien (jeg) skriker.

Jeg er ikke Barbie. Jeg har ikke pupper som Barbie. Jeg har noen små greier med arr på. Jeg liker dem. De forteller om så mye smerte et hjerte alene ikke kan bære. Pupper er likevekt, i alle fall nesten. Jeg kommer i balanse og svever. Jeg tenker et sekund at du ikke kommer til å ta i meg, om jeg bare trekker meg litt tilbake. Men så får jeg disse øyeblikkene der jeg bare må ha noen jeg også. Når pappa kommer, klemmer jeg han hardt. Det er ikke det at jeg ikke tåler kroppskontakt helt og holdent. Det er mer at det må være kontrollert og på mine premisser. Ikke putt meg i en skuff som om jeg var en leke du er ferdig med for:

Jeg er ikke Barbie. Jeg har følelser (og trenger noen ganger berøring) som andre mennesker.

babe8.jpg

Advertisements

One thought on “Kropp og kontakt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s