Leseliste (seg på tå)

Jeg tenkte å lage et helt på sparket innlegg om bøker å lese. Bøker man kanskje ikke trodde var bryet verdt. Jeg liker bøker med temaer innen for psykiatri og autisme, men vil også anbefale en helt fantastisk barnebok, fordi du kanskje er fantastisk men ikke føler deg sånn. Fantastisk mener jeg. 

Kristine Getz gav oss «Hvis jeg forsvinner ser du meg da», om psykiatri, anoreksi, skole og å overleve. Boka er mest av alt om å snuble og så jobbe seg opp på beina igjen. Ikke ut i jobb, men opp på veien til å bli en friskere seg.

Naoki Hagashida gav oss «Hvorfor hopper jeg». Den viser at personer med autisme har empati. Naoki er bare 12 år men skriver om kjærligheten mellom mor og barn i en fortelling i tillegg til å fortelle om sider ved autisme, side opp og side ned. Og han hopper men jeg hopper ikke over han. Han teller med og er minst like viktig som alle de andre forfatterne. Kanskje viktigere.

Gro Dahle har gitt oss mye, alt fra billedbøker til romaner, men novellesamlingen Pelsjegerliv som du kan låne på biblioteket, er fantastisk. Blant annet er det en fortelling med tre søstre som har ulik størrelse på puppene og lurer på hvordan det er å ha midt i mellom puppene eller de små eller de store. Alle søstrene forundrer seg. Gro tør å fortelle.

Karin Fossum har laget mye krim, men én roman er ikke krim, selv om den er kriminelt god. Det er «De gales hus», om livet på psykiatrisk. Karakterene er flotte, unike personligheter. Boka har blitt film, men boka er best. Jeg sier det ikke for å lure deg til å ta den største jobben, lese selv, men for å oppleve historien fullt ut. I filmen, er aspekter kuttet bort. Viktige aspekter. Leser du, vi du forstå. 

Ingvar Ambjørnsens debutroman «23-salen» er fra Lier sykehus, slik det var da han var ung og ufaglært. Han jobbet som pleiemedhjelper og det han så ble en knakende sterk roman. Vi må heller ikke glemme bøkene om Elling. Eller filmene. Elsk meg i morgen er magisk, nær og til å kjenne seg igjen i om man har vært i psykisk uføre.

Linnéa Myhre har gitt ut tre bøker; «Evig Søndag,» «Kjære» og «Hver gang du forlater meg.» I alle skinner spiseforstyrrelsen igjennom. Den er en evig kamp, eller livet er, en kamp der man faktisk må spise for å skrive, blogge, leve og være til. La Linnéa leve (skrive).

Shaun Tan har skrevet Det røde treet. Noen ganger begynner dagen uten noe å glede seg til, og slik begynner historien der forfatteren kombinerer ord og bilder til å formidle en virkelighet som kan oppfattes på mange plan enten man er barn eller har barnet inni seg. Boka er om den lille jenta (meg?) som synes dagene kan være vanskelige og gå gjennom. Men den slutter så fint, dagen eller boka. Plutselig forandrer alt seg – hvis man er åpen for det. 

Jeg holder åpen blogg. Spør meg, det er alltid lov å spørre, om hva jeg tenker (hvis du er usikker på om du faktisk er fantastisk). Så, avslutningsvis, god lesning, i det nye året definert som 2017. Les i blogg eller bok eller begge deler. Ja takk, som Ole Brum. (Jeg skriver, deler, utleverer. Sånn er det når jeg går rett på, fra bøker, mitt perspektiv og mitt liv til blogg.)

detrodetreet

Advertisements

2 thoughts on “Leseliste (seg på tå)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s