Svarte blogger og betroelser

Når man skriver blogg, kan mange lese .Jeg er verken helsvart eller rosa (blogg). Men jeg leverer harde fakta om livet mitt som berører noen. Og jeg deler på lyset «grønt»: Dette er lurt å gjøre for deg, i samspill med oss med Asperger syndrom!

Det kan være som å si: Ha en så god natt som du kan, i stedet for å komme med kommandoen «Sov godt». Jeg vet jo ikke om jeg kan innfri det oppdraget, den kommandoen. Derfor føles det som en skoleoppgave hvor jeg blir den dårlige eleven. Det vil jeg ikke være! Jeg liker ikke å mislykkes jeg heller.

Jeg vil heller ikke være utskuddet som ikke hører til noe sted, som ikke blir invitert inn i samtaler eller som man ikke forventer et konstruktivt svar fra. Vi er gjennomtenkte, kanskje tenker jeg mer en deg.

Jeg sier ting på bloggen jeg ikke sier høyt. Til vanlig spør jeg bare menneskene rundt meg om hva de har til middag og forteller dem hvor det er tilbud. Jeg regner ikke med at så mange snakker om det jeg mener og skriver, men det er selvfølgelig en mulighet for at noe skrevet blir sagt høyt. Og jeg tror det er fint!

Det er fint at noen våger å snakke om alt som ikke er rosenrødt eller lebestiftrosa som om hår extensions og lipgloss, snarere svart som negative følelser og døden. Jeg kan godt være en av de som våger. Jeg vet ikke hva du tenker om meg, depresjonene mine, nedturene, utadgeringene. Jeg vet bare at de eksisterer. Svarte tanker i aksjon.

Jeg vet ikke om du bryr deg. Jeg vet at du leser, men bryr du deg? Blir du nysgjerrig på meg? Vil du lese i morgen også? Jeg har faktisk kledd meg uka som var også. Det er like slitsomt å dusje hver gang. Fysisk var jeg naken med det lange håret nedover ryggen. Jeg tar ikke så mange selfies og kommer aldri til å gjøre det i dusjen. Du må bare tro på meg: Jeg er ikke et vakkert syn, men kanskje et syn som rører noe i deg.

Jeg så på sykepleieren som hjalp meg med håret. Hva tenkte han? Følte han noe som helst, eller er sykepleiere maskiner? Jeg tror ikke det, at de er maskiner, for jeg har fått noen til å smile, noen til å gråte og noen til å le. Gjennom mine betroelser, erfaringer, viten og observasjoner har jeg oppnådd alt dette.

Jeg er oppvakt, ser menneskene rundt meg og fanger opp følelsene deres. Pass deg, jeg kan henge deg på fiskekroken min om jeg lærer deg å kjenne. Jeg fisker etter følelsene og opplevelsene dine. Sånn vet jeg mye om deg; gjennom at jeg er var og skjør og plukker opp følelser hos medmennesker. Så vet du det.

P.S Det er nesten hemmelig.

woman-1881370_640.jpgBilde: Pixabay. Avkledd i universet.

 

Advertisements

2 thoughts on “Svarte blogger og betroelser

  1. Jeg kjenner på mange ulike følelser når jeg leser det du skriver, og de trenger ikke alle å være gode. Allikevel, det gjør ikke noe. De vonde følelsene er like ekte som de gode. Jeg håper, tror, og noen ganger vet jeg også, at jeg tar med meg ting jeg leser hos deg inn i livet mitt også. I måten jeg kommuniserer med folk, i måten jeg møter andre, hvordan jeg tenker om de. Jeg kjenner deg ikke gjennom noe annet enn det du deler her på bloggen din, men oppvakt har du sannelig virket som fra den første dagen jeg fant deg her inne. Jeg synes du har slik en god, varm og stødig føring med ordene.

    Likt av 1 person

    • Tusen takk. Jeg prøver å skrive slik som jeg tenker og oppfatter. Noen ganger gjør det vondt, noen ganger er jeg midt på treet og av og til smiler jeg. Sånne øyeblikk tar jeg vare på, som de ordene du nettopp gav meg nå.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s