Å bli sint på de man er aller mest glad i

Noe av det vondeste med å være syk, er å se hvordan det virker inn på de jeg er glad i. De gangene jeg i tillegg blir sint på dem, virker livet totalt meningsløst. Jeg tenker også på mitt liv for dem. Hva har det i verdi, når jeg ikke klarer å ha et normalt besøk uten å bli rasende? Jeg vet jeg sårer, skuffer og bryter ned.

Jeg leser bøker, for å lære meg sosialt samspill. Jeg snakker i grupper på Facebook om Asperger syndrom. Jeg blogger om Asperger og psykisk helse. Men er det nok til å bli forstått? Eller er det nok for meg, for at jeg skal forstå hva jeg gjennomgår, hvordan jeg lever og hva det fører til? En hjelpepleier sa en gang at alt virker inn på alt. Det skremmer meg.

Hvis det jeg sier (les alt virker inn på alt), gjør at andre mennesker for eksempel kjefter på mannen sin når de kommer hjem fra jobb fordi de er slitne og lei av det jeg sa, har jeg en påvirkningskraft sterkere enn sommerfugleffekten. Sånt skremmer vannet av meg. Jeg drikker forresten lite vann. Ikke at det har noe med saken å gjøre. Men det er sånn jeg assosierer meg gjennom livet. Fra det ene til det andre. Kanskje kan du ikke se det, men det er en rød tråd.

Den røde tråden er ofte påvirket av hvordan andre er mot meg og at de er forutsigbare. Som den ustoppelige foreldrekjærligheten. Skjer det noe uventet og ting ikke går som planlagt, velter jeg og kan bli sint og avvisende. Og det vondeste som skjer da, er nettopp at de blir lei seg og jeg ikke klarer å stoppe utbruddet mitt. Jeg kan havne i belter etter sånne episoder, så mye preger de meg. På min forrige iPad hadde jeg gravert inn ordet «Preget». Det er det jeg er, både da og nå. Men jeg henger sammen i at jeg:

Elsker familien min. Elsker du din? Du som ikke smadrer radioer, knuser telefoner og skjærer opp kroppen din om en setning kommer litt uheldig ut. Du som fletter håret mitt, leser boka di og spør meg om jeg vil prate om det. Eller du som sitter et annet sted, kanskje har asperger selv, og leser om hvordan jeg håndterer (les ikke mestrer) livet mitt og relasjonene til de jeg er glad i (les elsker).

liten.jpgBilde: Reflektert. Modell: Dukke av Nefer Kane.

Advertisements

2 thoughts on “Å bli sint på de man er aller mest glad i

    • Takk. Håper jeg kan gi flere svar. Du er også velkommen til å stille meg spørsmål om du lurer på noe. Det er ikke sikkert jeg vet, vi nes Asperger er jo forskjellige vi også, men jeg kan prøve.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s