Hvordan kan jeg forandre meg? (Hjertebarnet mitt.)

Jeg vil gjerne bli bedre. Skrive bedre. Slippe å miste lesere. For hver eneste leser og følger jeg mister, følger jeg med og føler meg litt mindre viktig. Du, ja akkurat du, er viktig for akkurat meg og teller med i statistikken min. Hjertebarnet mitt (bloggen om Asperger syndrom og tilleggsvansker) kommer ut på verdensveven klokken 15. En eller annen gang etter det, leser du hva jeg har produsert og ser opp eller ned på meg, via en skjerm og kanskje taster du en kommentar fordi jeg rørte noe ved deg. Men kanskje var det (jeg) ikke spennende nok.

Jeg tror likevel ikke du vil at jeg skal lyve og dikte opp et liv jeg ikke lever for å tilfredsstille ditt underholdningsbehov. Jeg kan derfor ikke bruke min frie fantasi til å skrive om en innholdsrik dag. Da ville bloggen vært falsk, og det er jo nettopp mitt liv jeg blogger om; og hvordan man kan forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør; skriver så «kjedelig» som jeg gjør; er så annerledes som jeg er. Ja, alle disse aspektene du velger å lese om, kan lytte til og ta til deg som om jeg var et ensomt barn (noen kommer i voksen emballasje). Spennende nå?

Jeg får tåle å miste noen lesere innimellom. Sånn er livet. Men livet er også å få nye lesere, få nye venner med Asperger, få nye pårørende som vil lære seg om diagnosen, hilse på nytt helsepersonell. Oslo legevakt leser kanskje akkurat nå, mellom sømmene på skadestua. Alt dette er en del av å drive en aspergerrettet blogg og å ha utgitt boka du kanskje vil lese, Knapp nok. Jeg lurer på hvordan du forholder deg til blogg og bok, og åpner for innspill før jeg sparker ballen til de spennende spørsmålene:

Hvordan kan jeg imøtekomme det du har lyst til å lese om, uten å lyve? Vil du at jeg skal forandre noen temaer og vinklinger? Hva enn du savner på bloggen min, som jo er hjertebarnet mitt med feil og mangler som likevel er fullkomment meg, kom med det på et tomt sølvfat og jeg skal se om jeg kan servere. Jeg er forresten aldri halvhjerta men noen kan kalle meg halvhjerne, det har jeg lest om en annen med Asperger. Det er direkte feil! Dette var en digresjon, en avsporing, tanker som ikke gikk på skinner. Men jeg ble sint. Ordentlig sint. Jeg skriver: Jeg er «trampe-i-bena»-sint. Anspent!

Jeg er 33 år og lite fleksibel i tanker og adferd. Jeg kan være en trassig treåring. De behandler man med omsorg og kjærlighet. Jeg behandler ikke meg med omsorg og kjærlighet (jeg liker ikke ordet kjærlighet for den er aldri gjensidig og i balanse), tvert i mot behandler jeg meg med straff for at jeg aldri ble voksen nok til å ta vare på meg selv. Les frastøting av venner og selvskading. Det blir spennende intriger og noen ganger ambulanse.

Hadde du kjent på skyldfølelsen min, ville du forstått dette behovet for å gi blogg til folket, levere et innlegg hver eneste dag. Altså gi noe tilbake til de som har stått ved min side, i en eller annen form. Og til alle de menneskene der ute som står nær noen som kaver. Vi er verdt kavet og belastningen, tror jeg. Men jeg er villig til å endre meg – til en viss grad. Hva vil du ha av meg (og hjertebarnet mitt)? Jeg ønsker deg en spennende ettermiddag, kveld og natt. Dancing in the dark- spennende.

strong7Nytenkende. Modell: Nefer Kane

Reklamer

8 kommentarer om “Hvordan kan jeg forandre meg? (Hjertebarnet mitt.)

  1. Jeg synes ikke det er nødvendig å bry seg mye om følgertall. Det går bestandig opp og ned hos alle. 🙂 At noen slutter å følge ved tallet som står ved siden av, betyr ikke at de nødvendigvis slutter å besøke bloggen, tror jeg. Det finnes alltid noen som vil lese, om ikke daglig så lengre frem i tid. Jeg har iallefall lest innlegg fra 2015 lenge etter det ble skrevet.

    Det kan også være at følgertallet går ned fordi noen ikke sjekker e-posten sin så ofte og synes det er lettere å bare skrive nettaddressen til bloggen din inn i nettleseren, eller å ha en bokmerkermappe med et eller annet passende navn med nettsteder eller blogger en vil besøke igjen.

    Jeg har sikkert ikke kommentert særlig før, men liker bloggen din som den er og har lest. Synes du skal blogge om det som føles riktig for deg og det du vil. 🙂

    Likt av 1 person

  2. Jeg ønsker å lese om hvordan du har det, hva du føler. Jeg liker bloggen din sånn som den er. For selv om mitt liv er veldig annerledes enn ditt, så kjenner jeg meg igjen i mange av følelsene du beskriver. Og du beskriver dem så godt! Det hender jeg tenker på deg og hvordan du egentlig har det. Sender deg en tanke i dette øyeblikk med ønske om en så god kveld som mulig!

    Likt av 1 person

    • Tusen takk. Jeg tenker av og til på hvordan de som leser har det, og tar det. I dag er en sånn dag. En sånn dag jeg er livredd for å skrive noe feil, samtidig som jeg velger å skrive at det er stort for meg med hver enkelt av dere. For det er det. Helt sant.

      Liker

  3. Hei kjære deg!
    Jeg synes at den store forskjellen på din (kanskje nettopp pga Asperger), og andres blogger, er det at du skriver om livet ditt akkurat sånn som det er. Andre bloggere virker det som om skriver det andre har lyst til å lese. Noen skriver nesten hva som helst, bare det er markedsførbart. Det er så inderlig viktig for mange, at du er du! Du trenger ikke være noen andre, eller skrive for å behage andre. Det er jo det som gjør bloggen din til det den er. Følelsen av skyld, kjenner jeg så altfor godt igjen. Og jeg tror jeg skjønner hva du mener med å fundere halvt i hjel hvorfor noen slutter å følge. Fundering er en kjær egenskap (synes jeg), men ikke når den vender seg mot deg, og begynner å tære. Omfavn heller talentet ditt, og fortsett å informere oss om det DU har lyst til å informere om. Så får vi velge å være så smarte, at vi tar i mot! Klem!!!

    Likt av 1 person

  4. Hei!
    Jeg synes bloggen din er veldig fin akkurat som den er. Jeg har også lest boka di og den er utrolig bra skrevet. Jeg liker det du skriver om og måten du skriver på. Du er deg. Og det kan jeg se på det du skriver. Du er ærlig og herlig.
    Jeg er veldig glad i deg som person. Og det du skriver gjenspeiler deg godt. Du er ekte og hel. Det å være ekte og hel er vel det fineste jeg kan si om et menneske. Ta det til deg.
    Du er unik og du betyr så mye for meg.
    Jeg kunne skrevet så mye mer, men jeg vil bare si det enkelt og greit: Fortsett med å være den du er, skrive som du alltid har gjort. Ja: Fortsett!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s