Følelser: Men Jesus gråt ikke!

De sier ofte at jeg skal gråte. At det er bra for meg. At det kan være godt. At det er menneskelig. Men Jesus ble sendt til menneskene som et menneskebarn og han gråt ikke da han hang på korset. Det ville et menneske gjort, hvis det var riktig å gråte.

Med Jesus som forbilde, hvis jeg hadde et forbilde, trengte jeg ikke gråte i smerte, sorg eller ensomhet. Da trengte ingen mennesker å gråte. Det er noe som er så rart med medmennesker; de tar ikke tristhet på alvor med mindre det er tårer inne i bildet, eller selvskading jamfør i går. Knips. Jeg prøver å fange følelsen.

Med Asperger er det av og til vanskelig å få tak i følelsene våre. Jeg er likevel ikke en kald fisk. Jeg kan ikke engang skryte på meg å være som en av de to fiskene Jesus mettet mange menn med. Gi oss i dag vårt daglige brød, sier vi i Fader vår. Men det handler ikke om å tro. Det handler om å komme seg på butikken.

Med Asperger, opplever noen en sterk angst. Derfor kommer de seg ikke på butikken og må få noen til å handle for seg eller bruker Internett. Vi er kløppere på Internett! Vi tror ikke det handler om Guds vilje om vi får brød eller ei. Vi tror i det hele tatt ofte lite, selv om noen Aspergere dyrker kristendommen og har den som spesialinteresse.

Vi med Asperger har ofte bena godt plantet på jorda og mange av oss er ikke religiøse i det hele tatt fordi vi kun forholder oss til fakta. Noen kaller oss Wikipedia. Tvil og tro er begreper vi ikke liker å måtte forholde oss til. Da kjenner vi usikkerhet. Usikkerhet henger sammen med frykt og redsel. 

Jeg tegnet med Aspergerpsykologen min opp følelsene mine. Vi tegnet hvor sterkt jeg følte de ulike følelsene og hvordan de krasjet i hverandre og eksisterte samtidig. Mens vi jobbet med det, endret følelsene mine seg noe. Jeg ble mer bevisst på hver enkelt av dem og kunne dra den ene fra den andre, noen ganger. Å oppleve følelsene samlet som i et kaos man ikke får tak i, er helt normalt for oss med Asperger.

Jeg vet at jeg er både redd, sint, glad og trist. Jeg kan bruke et stygt ord for hvor forvirrende det er å være alt på en gang, men jeg har fått høre at leserne mine liker best banneløse innlegg. For noen, er det jeg nå skal si en umulig, sammenfallende følelse å beskrive. Jeg skriver den rett ut: Jeg er gladtrist/tristglad :):

Modeller: Irinaminitures. Foto: Meg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s