Jeg ser opp til deg, der du vagger gjennom byen. Jeg ser opp til deg der du setter deg på en sykkel der hjulene gir etter for tyngden din. Med ansiktet badende i butikkvinduer og reflekterer: Tykk(este) dame på sykkel.
Egentlig, du er dronning, føder snart prins og kongen er inni butikken og kjøper mat. Masse mat. Du er så sulten om dagen. «Kanskje kommer kongen» er ikke bare en sang av Knudsen og Ludvigsen. Han har snart dekket på perrongen!
Du har et foster som suger til seg næring, kjære, vakre, gravide du. Det tåler ikke alkohol, så du er avholds nå. Ikke engang et glass til maten. Skål i sprudlevann og blod på tann. Du var en gang min gravide svigersøster, men nå er han snart tre (år).
Vi med Asperger, ser ikke helheten. Jeg så kulen på magen. Jeg så ikke at du som hel person med følelser og smerter trengte å få være i fokus og få føde uten meg på besøk. Jeg så at jeg ikke fikk komme. Jeg lurte på hvordan han skulle få vite om meg. Utifra ultralyd 2013/14 visste vi det ble en nevø, gutt, lille prinsen.
Jeg lurte på om han fikk vite om meg; som en gal prinsesse i et slottslignende bygg fra 1900-tallet der jeg er innlagt. Jeg lurte på om han skulle bruke bleier fra Kiwi bleiedeal. Jeg lurte på om han kom til å holde dere våkne om natten. Jeg lurte på om han ville opp klokken fire. Jeg lurte på om jeg kunne være der. Da.
Jeg kunne vært lykkelig låner av kroppen din, slik den var før fødselen. Selv er jeg en simpel fyrstikk som bare gløder om du tenner sinne i meg. Jeg har ikke den naturlige utstråling gravide bærer fra underlivet og opp til halsen der de kaster opp morgenkvalmen.
Du tykke dronning på sykkel som smiler fred og oser lykke reiser langs trikkeskinna. Hjemme var neste stopp, bare en heseblesende bakketopp opp. Familielykke, to elskede i mellom. Kongen og dronningen, leier hender. Teksten fortsetter under bildet. Hånd i hånd. Fot i hose. Tante pose.
Foto: Pixabay
Jeg har intet innabords som senker sykkelhjulene mot asfalten, lager svette ringer under armene mine og som får meg til å spise meg gjennom sjokoladeskuffen. Men jeg tar stolt imot deg når du kommer trippende, trillene med barnevogn med han liggende inni, frisk og freidig. Da er jeg tante fra topp til tå.
Mange med Asperger blir gravide. Noen blir flotte foreldre. Andre har tilleggsvansker som gjør det hele bildet litt mer komplekst, som min selvskading og anoreksi. Men jeg ville bare si det, at vi kan bli tykke damer på sykkel og flotte foreldre.
Det handler om timing og om å møte den rette, han som elsker alle våre egenskaper og takler våre utfordringer. Han som elsker en tykk prinsesse på sykkel. Voksen som en dronning, blir jeg nok aldri. Prinsesse får være godt nok, takke seg til.
aspergerinformator.com 
Prinsesse er best 🙂 De er i alle eventyrene (tenk å få være i eventyr!). Gutten som skulle få prinsessen og halve kongeriket. Kanskje det er en prins som leter etter en prinsesse akkurat nå. Og du er den prinsessen 🙂
LikerLikt av 1 person
Dette er rørende.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk! Det var veldig hyggelig sagt av deg. Jeg la mye av sjelen min inn i dette innlegget, og visste ikke hvordan «hjertebarnet» ble mottatt. Takk igjen!
LikerLiker