Kvinnedagen? Aspergerkvinne

Å være kvinne er en annen måte å være menneske på enn å være mann. Man kler seg kanskje litt forskjellig, man tisser forskjellig og man reagerer ofte ulikt i følelsene våre. Jeg er veldig takknemlig for å være dame, jente, kvinne, kall det hva du vil, men jeg liker å være det.

Jeg liker å gå i jenteklær og ha håret i fletter. Jeg kunne gjort det som mann også, men da hadde jeg vært litt ut av boksen. På noen områder er det jo allright å passe inn i boksen. For det gjør jeg ikke alltid. Jeg er nemlig Aspergerkvinne, som innebærer å være lite fleksibel i tanker og følelser og å slite med sosiale relasjoner, kanskje si ting andre syns er upassende og smile på feil steder.

Å være kvinne med Asperger syndrom, er ofte å være langt mindre synlig enn menn på spekteret. Her om dagen snakket jeg med en dame om barnebøker for barn med autisme. Hovedpersonen skulle være gutt, for det var jo mest gutter med AS!

Inni meg sa en liten stemme: Hva med meg? Da jeg var barn? Trengte jeg, jenta med Asperger, ikke en bok der jeg kunne kjenne meg igjen? Jeg tror jeg gjorde det og at læreren min ville likt å lese den for å oppdage jenter som meg. I stedet vandret jeg hvileløst rundt i korridorene og spilte i korps bare fordi de andre gjorde det. Jeg tilpasset meg miljøet jeg var vokst opp i. Tilpasningen betyr ikke at jeg ikke hadde Asperger syndrom.

Jeg kan som kvinne i Norge like gjerne ha en lederstilling som en mann. Og vi har nesten de samme rettighetene over hele linja, damer og menn. Jeg har derfor aldri brydd meg om kvinnedagen. Jeg har tenkt på den som noe samfunnet vårt har passert. Noe vi ikke trenger å stoppe opp ved lenger med en egen merkedag, brenne BH-er eller gå i demonstrasjonstog.

Men som Aspergerkvinne ser jeg at jeg kunne trengt litt mer anerkjennelse for den jeg er. At jeg ble respektert, forstått og sett på som likeverdig med gutta på spekteret. At det ikke var noe annerledes at jeg het Helene enn Anders. At jeg fikk like mye tilrettelegging. At jeg fikk lov til å blomstre! Jeg trenger ikke en bukett blomster på kvinnedagen, jeg er ikke en sånn kvinne, jeg ønsker bare å spire eller gro selv.

Gratulerer med dagen! 

arms-out-2026079_640Illustrasjon: Pixabay

Advertisements

6 thoughts on “Kvinnedagen? Aspergerkvinne

  1. Liker tekstene dine, du har ofte aktuelle temaer og varierer hva du skriver om selv om du egentlig skriver om det samme:-) Håper du vil fortsette å skrive leeenge. Koser meg ofte med tekstene dine.

    Likt av 1 person

    • Ja, det er sant. Det er forskjellige stigma og fordommer, forskjellsbehandling osv. når man ser på detaljnivå. Men misforstå meg rett, det er fint å være kvinne.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s