Jeg går gjennom alfabetet. Jeg stopper på E. Det vanskelige E-ordet. Det som sier at vi elsker hverandre. Jeg tenker egentlig mer på Elling når jeg sier E. Føler meg mer hjemme med han, enn med en elskende mann som jeg enda ikke har møtt.
Du må lære å elske deg selv før andre kan elske deg, hørte jeg en gang. Det er blank løgn, for selv om jeg ikke elsker meg selv, har foreldrene mine utømmelig mengde kjærlighet for meg. Og jeg er voksen.
Mange med Asperger er ærlige og direkte i språket vårt, og derfor skulle man tro man sier rett ut at man elsker noen. Og kanskje gjør mange av oss det også. Men vi er sårbare, så vi er redd for å ikke få «jeg elsker deg» i retur. Vi er så vant til å bli avvist.
Derfor holder jeg e-ordet inni meg.
Foto: Pixabay
aspergerinformator.com 