Jeg tenker ofte at jeg er singel, ensom, alene. Jeg tenker ikke så ofte på at jeg er halvparten av de to som elsker hverandre. Jeg er et halvt par! Jeg trenger bare en som elsker meg tilbake. For jeg elsker ganske blindt. Jeg kan elske deg, om du er god mot meg. Det skal ikke så mye til før jeg faller for noen. De må bare være litt snille, gi meg oppmerksomhet og vise at hjertet deres banker for meg.
Da jeg var tenåring sa jeg ofte at den gutten som gav meg en ring, samme om den var i plastikk eller gull, fikk meg. Det er disse detaljene og det en ring symboliserer. Jeg sa det ikke høyt nok. Jeg fikk aldri en ring. Jeg ble aldri hans der jeg stod i hjørnet av skolekorridoren, der en korridor møtte en annen.
Det er typisk aspergersk å trekke seg litt tilbake. Jentene med Asperger er ofte sjenerte småjenter som prøver å være snille, stille og passe inn i mengden. De roper ikke ut at her er jeg. Ikke før toget er gått. Han som jeg trodde likte meg, selv om det var som en venn, har funnet seg samboer nå. De har en sønn på A. Jeg blir ikke B. Jeg kommer aldri til å ødelegge noe forhold.
Jeg er et halvt par.
Modell øverste bilde: Twigling. Modell her: Little Rebel/Volks
aspergerinformator.com 