Hvemsomhelst

Mange med mine diagnoser, har lyst til å forsvinne inn i mengden. Kanskje aller helst ned i bakken. Samtidig ønsker de, og jeg, også å høre til, få en plass i samfunnet.De vil være hvemsomhelst på gata, i kinosalen og på konsert med noen som liker den samme musikken som seg.

Å være hvemsomhelst, innebærer å være som de andre uten å spille skuespill for å få det til. Noen ganger er jeg hvemsomhelst uten noe om og men, men stort sett anstrenger jeg meg og streber for å være nettopp hvemsomhelst.

Jeg streber ikke etter å være unik som mange i dagens samfunn gjør. De vil ha den nyeste telefonen som ingen andre har enda, den kuleste bilen, gjerne en el-bil som heter Tesla for de litt mer eksklusive miljøsparerne. De vil også ha noe eget, et image som sier noe om bare akkurat dem. 

Jeg derimot, streber etter forståelse, samhold og det å være Per eller Ola uten å være mann. Så ja, Kari kanskje, da. En hvemsomhelst i statistikken. En hvemsomhelst i avisa, kanskje vunnet NM inkorpsmusikk sammen med 70 likesinnede. En hvemsomhelst ved spisebordet, kanskje gnagende på kjøttkaker i brun saus. 

Men jeg får det ikke alltid til. Jeg spiser jo spesialkost, er anorektisk, ser yngre ut enn andre 33-åringer, er tynnere enn andre på min alder, bruker få fraser som sov godt og god helg, sier ting mer direkte og mindre høflig enn andre når jeg er sliten. Og så det er sagt, jeg er mye sliten hvorsomhelst: I stolen, i sofaen, i senga. Hvemsomhelst hvorsomhelst.

Modell: Lillycat Cerisedoll. Dikt og foto av meg. 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s