Sykling som særinteresse, en vei til frihet

Jeg tastet med Susanne (27) som har Asperger syndrom om sykling. Hun sykler mer om gjennomsnittet og sykler så mye at vi kan kalle det en særinteresse. Her kommer et kort, kanskje inspirerende intervju med henne. Jeg får i alle fall lyst til å ta pedalene fatt. 

Hvor langt pleier du å sykle?

Jeg sykler rundt omkring hver dag og ca fire til fem mil annen hver dag. 

Har du en fast runde du pleier å sykle?

Ja, to faste runder og en ny runde nå siste tiden. Jeg sykler alene. 

Kan du sykle andre steder? 

Susanne ler litt og skriver: Jeg kan sykle andre steder men må venne meg til den. 

Hvor drømmer du om å sykle?

Jeg drømmer om å sykle langt opp i fjellene og ha med meg sove pose og noe av maten som jeg er glad i og bare sykle avgårde i det fri og ingen som maser om dags planer, når jeg får lov til å trene, og regler som ikke jeg liker/eller passer der og da det jeg har satt meg fore. 

Hva får syklingen deg til å føle?

Syklingen får meg til å føle meg hjemme og fri at jeg tør mer og mer reise lenger ut på egen hånd og kommer vekk fra kommunens systemer.

God tur!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s