Det er tid for en ny sesong tekstutfordring med vinterblomst.net. Denne omgangen innebærer seksordsnoveller som overordnet skrivestil, en fellesnevner, nesten matematikk. Jeg liker hvordan ordene nå passe inn i et «skjema» og Marthe er god på å skrive dem.

Første tema er død, et tema jeg har kretset mye rundt i mitt unge liv. Jeg mistet mennesker som skulle være glad i meg, som mormor, før jeg ble født. Og suicidialitet går igjen i journalene.

Likevel er jeg spill levende og skriver:

—-
Helt stille

ber de

til Gud

—-

Uten ord

snakker de

med Gud

—-

Hylende gråter

de sørgende

mot Gud

—–
Tela i

bakken holder

dem nede

—-

Og med det danser jeg meg ut av blogginnlegget, fader ut til begravelsesmusikk av Bjørn Eidsvåg. Døden er et punktum, men det er alltid noen som står tilbake og må leve videre. La oss danse på kirkegården. Det tror jeg de døde hadde likt. Jeg dedikerer innlegget til dem. Punktum.