Hverdag · tilleggsvansker

En hær av hjelpere

Jeg kunne ønske jeg brakk foten. Jeg er beinskjør nok til en rekke brudd. Men jeg er likevel like hel fysisk. Jeg trenger ikke krykker. Ingen krykker kan hjelpe meg gjennom hverdagene. Jeg trenger heller en hel hær av hjelpere. Og det er så fryktelig sårbart, for det er som kjent slik at alle disse… Fortsett å lese En hær av hjelpere

Reklame
anoreksia nevrosa · asperger syndrom · Hverdag

Frokost av Åge Aleksandersen

"Det var tidlig en mårra som sånne mårra e Vi satt der og var litt grå vi to To usminka liv med brød og brunost te Da sa du, "Æ elske dæ no" Jeg satt og hørte på denne sangen, og forstod: Jeg elsker. Ikke en partner som i sangen, men livet. Jeg elsker livet,… Fortsett å lese Frokost av Åge Aleksandersen

asperger syndrom · tilleggsvansker

Med døden til følge?

Mennesker med anoreksi har ti ganger høyere dødelighet enn normalbefolkningen. Dødeligheten ved autismelidelser er opptil to ganger høyere enn i befolkningen forøvrig. Forskning viser at personer med alvorlig psykisk lidelse, lever i snitt femten til tjue år kortere enn befolkningen ellers. Når man leser sånn statistikk, kan man a) opptre så "likegyldig" som mulig, slik… Fortsett å lese Med døden til følge?

tilleggsvansker

Abstrakt, eller livet etter døden

Noen dager, sier jeg som pappa så vakkert styrker meg over håret, nedover ryggen, over flettene og knoklene at: Det er bare livet vi har. Vi har livet, og hverandre. Etterpå livet er det kanskje ingenting, bare minner i noen berørte ansikter. Jeg tror jeg blir en tåre og et smilehull, i litt forskjellige fjes og… Fortsett å lese Abstrakt, eller livet etter døden

angst · asperger syndrom · tilleggsvansker

«Alt kommer til å bli bra, så lenge ingenting forandrer seg.»

Jeg fant denne setningen i en bok, en roman, noens livshistorie. Noen ganger, eller nesten hele tiden, er jeg veldig sårbar for det som er i endring, ja kanskje livet selv, som er en reise mellom fødsel og død. Jeg, på togskinnene eller venteværelset, så redd for alt jeg ikke har kontroll på, så redd… Fortsett å lese «Alt kommer til å bli bra, så lenge ingenting forandrer seg.»

asperger syndrom · tilleggsvansker

Noen sier jeg er for ung

Noen mennesker, sier jeg er for ung til å vite. At jeg enda ikke har sett livet, at livet ligger foran meg så jeg ikke kan ønske å dø. Det har jeg kanskje ikke. Sett livet, mener jeg, eller de. Men jeg har hilst mye mer høytidelig og ærbødig på døden enn de har gjort… Fortsett å lese Noen sier jeg er for ung

tilleggsvansker

Med navnet mitt på vingene sine

Det er snart jul. Engler daler ned i skjul, med navnet mitt på vingene sine. Eller, navnet mitt står i alle fall på presangene. Noen er til meg, noen er fra meg. Jeg gleder meg til å være nisse igjen. Jeg kler meg ikke ut, men jeg kjenner meg som nisse likevel der jeg kommer… Fortsett å lese Med navnet mitt på vingene sine

asperger syndrom · tilleggsvansker

Halloween in 2017 is on Tuesday, the 31st of October (31/10/2017)

Jeg brukte kalenderen en dag i september. Det var høst. Det var skremmende mørkt i hodet mitt og alt jeg tenkte på, var døden som jeg hadde illustrert som meg selv som en svart, syk hest. Jeg ventet på avliving. Den kom ikke. Men dagene gikk. Nettene gikk. De der jeg kjemper mot drømmer og… Fortsett å lese Halloween in 2017 is on Tuesday, the 31st of October (31/10/2017)

tilleggsvansker

Vandre (Til døden)

Et av punktene på listen min med ti ting  jeg ville gjøre i høst, var å ha en god samtale med noen om døden. Nå har jeg den med deg. Jeg følger mine steg på egne ben. Jeg er voksen, og trenger å flytte meg fra A til B. Det er ikke så langt -… Fortsett å lese Vandre (Til døden)

bloggutfordring · tilleggsvansker

Hvor er jeg om 10 år?

Jeg lar meg utfordre på Facebook i gruppa bloggutfordring og svarer med mine modige tårer holdt langt, langt tilbake. For hvor er jeg om ti år? Jeg skulle sagt, at da er jeg mamma til to tvillingjenter på åtte, bor på et småbruk med ei geit og har en kongepuddel som heter Nemi og en dachs… Fortsett å lese Hvor er jeg om 10 år?