En del med Asperger, kan opptre litt sjefete. Men jeg tror det bare er fordi vi er redde for å miste kontrollen over situasjonen. Jeg lekte antakelig på dette grunnlaget med yngre barn enn meg selv. Jeg lekte leker der jeg kunne styre, være mor til «ungene» og lage løvetannsuppe med sølevann.
Det blir man sterk og sårbar av. Det å ikke være sammen med de som er jevngamle. Man går glipp av noe, får et hull i relasjonslivet, samtidig som man blir veldig avhengig av å prøve å bli respektert som høflig og ansvarsfull av voksne og digget av smårollingene deres som kul ungdom.
Jeg vant denne balansen; beundret av de yngste og verdsatt av de voksne. Jeg hadde med klistremerker på skolen i fine samlerbøker selv etter at jeg skulle ha vokst fra dem, og samlet mer på Pog enn noen andre på min alder. Jeg hadde høyest stabel blant de yngre også.
Jeg var sjef og vokste opp gjennom asfalt på min arena. De jevnaldrende prøvde å holde meg nede, det er jeg ganske sikker på. De klarte det også og skapte en sjenert og smilende medelev i ungdomsskole-korridorene. Det var den jeg ville være der. Det er den de fleste jenter med Asperger er. Derfor finner ingen oss.
Vi burde tvert i mot spre oss som løvetann, de alle kan se, på plenen de vil ha i fred for ugress (og blomster som oss). Det har jeg bestemt meg for, les sjef i eget og andres liv, på tross av at vi er fryktelig usikre og på bar bakke i mange sosiale relasjoner. Det er nettopp denne gjennomgripende usikkerheten som gjør meg sjefete.
aspergerinformator.com 
Veldig fint skrevet og beskrevet, er nok noe mange som har følt seg annerledes i oppveksten kan kjenne seg igjen i ❤ Ønsker deg en fin kveld ❤
LikerLikt av 1 person
Husker jeg også hadde pog, hadde en god del ja.
LikerLikt av 1 person
Så fint innlegg. ❤
Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg var ekstremt sjefete da jeg var liten. Jeg likte å samle sammen grupper med mennesker som var yngre enn meg selv (siden det er de det er lettest å sjefe over), og bestemme hva vi skulle gjøre. Det er jo selvfølgelig for å bevare litt av kontrollen – hvis jeg prøvde å leke med jevngamle mennesker, var lekene ting som de fant på, og de ble veldig sinte hvis jeg gjorde noe feil og det var veldig veldig skummelt.
LikerLikt av 2 personer
Da har vi nok litt lik erfaring. Jevnaldrende var jeg ofte veldig stille og sjenert sammen med. Beskjeden, sa de voksne. Det var mer og noe annet enn det.
LikerLikt av 1 person