Hud

Arrene utenpå
var bagatellen 
i sykdomsbildet


Spor av 
liv er
ansiktet mitt


Det beskyttende
laget skjuler
innvollene mine

Huden bærer
jeg med
meg overalt 

Ingen vet
når jeg
egentlig revner  


Tatoveringen svir
dypere enn
ordene mine 

 

Arrene avslører 
blodtørste, aggressive 
høyrehendte bevegelser

En jente
mellom to
arrmerkede armer

Jeg smører 
utsiden inn 
med foundation 

 

Jeg er et lappeteppe. Jeg er en sebra. Jeg er en tiger. Jeg er en tøffing med tatovering. Jeg er fotoentusiast. Jeg lar aldri et smil gå meg hus forbi og har det etset inn på utløserfingeren min, så alt dette kan du altså lese ut fra huden min.

Videre er huden min også tørr og litt hårbelagt, som følge av langvarig underernæring. Jeg har ingen folder i huden, ei heller ingen kjærlighetshåndtak, men derimot har Gud, mamma og pappa eller hvem det nå var skapt meg med ett smilehull i ansiktet. Jeg er ikke symmetrisk. Jeg er ikke A4 eller blanke ark.

Disse seksordsnovellene er et resultat av tekstutfordringen jeg kjører hver lørdag med vinterblomst.net men også et resultat av et helt menneske på tokt gjennom livet, fra fødselsmerket til selvpåførte arr.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s