Sult ala Hamsun

Jeg går gjennom hovedstaden, alle bygatene sykehuskorridoren. Innsiden vitner om et langvarig sulteregime. Blodprøvenålene du stikker inn i meg er det nærmeste jeg kommer myggstikk. Jeg er ikke ute om kvelden, når myggen er svirrende.

Ute på engene, vandrer kuene. Jeg leter i hukommelsen om beite i en gammel naturbok fra skolebiblioteket. De gresser og gresset begynner å visne mens kuene tygger. Det er mindre og mindre næring, noe som tærer på oksen eller kua som skal bli biffen er grei på en tallerken.

Jeg spankulerer kjøttfri gjennom anoreksilivet, mellom hekkene i hagen og blir en gjenganger fra gangene jeg nettopp har kommet ut av med kameraet mellom hendene. Jeg kan tenke meg en flue setter seg på meg mens jeg fotograferer en blomst, som om jeg var dritt.

Det gnager i magen din. Vi er inne igjen. Du rumler mens du syr meg sammen i båren der på legevakta. Du skylder på forsinket lunsj og rødmer lett. «Heroisk nederlag,» tenker jeg. Uten mat og drikke duger helten ikke. Du er med andre ord ikke en «helt» uten mat i magesekken.

Det er derimot jeg, en helt uten mat å drikke. Samtidig er jeg din drittsekk som utsetter lunsjen, setter deg på pinebenken av en seng mens du bandasjerer og legger siste hånden på verket før vaffel på vaktrommet.

Å være sulten, er å leve. Helt til man ikke kjenner sult mer.

Sult er det andre temaet i bloggutfordringen jeg har hver fredag med bloggen Livets rose. I utfordringen tar vi for oss et tema og myldrer rundt det, på den ene eller andre eller tredje måten.

bread-1053591_640

Foto: Pixabay

Følg gjerne med i bloggen klokken 18 i dag – et bonusinnlegg for de som leser for barn, med eller uten Asperger. Det er en levende bok jeg anmelder.

Advertisements

5 thoughts on “Sult ala Hamsun

  1. Dette var et tankevekkende og gripende bidrag til temautfordringen vår. Du skriver så levende og finner de rette ordene!

    Jeg skal lese klokken 18. Men før den tid finner du meg i innboksen. Etter jeg har lagd meg middag. Sult- og metthetsfølelsen min er ganske på trynet, så det passer jo å si til temaet. Men jeg spiser fordi jeg har lyst. Skulle jeg stolt kun på sultfølelse kunne det noen ganger gått bare en time mellom måltidene og andre ganger over et døgn. Så den er ikke pålitelig. Det er det mange år siden den var.

    Likt av 1 person

      • Ja, jeg har nok ødelagt det ganske mye i fortiden, med sulting og overspising om hverandre. Men jeg klarer meg fint uten. Jeg vet jo når og hvor mye jeg bør spise. Og jeg elsker jo mat, så sultfølelse er virkelig ikke nødvendig sånn sett 😉 I dag blir det vegansk snitzel og potetmos.

        Likt av 1 person

  2. Tak for dine fine indlæg. Jeg læser med, men kommenterer ikke hver dag. Du skriver så fint nogle meget intense og svære oplevelser frem. Oplevelser, som er helt dine egne, som som rigtig mange mennesker kender til – med eller uden diagnose.
    Jeg håber din finder ud af at være en helt uden at sulte.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s