Til Døden

Jeg har mange ganger lengtet etter deg. Jeg har ventet på at du skal plukke meg opp fra sykehussenga. Jeg har ligget i narkose og vært utenfor bevissthet. Jeg har våknet og lurt på hvor jeg er. Jeg fant fort ut at jeg ikke var i himmelen.

Jeg har mange ganger vært redd for deg. Jeg har vært redd for at du skal ta fra meg de fineste menneskene jeg har, for ingen kan ha alt. Ingen får være den peneste jenta på skolen, russepresident og senere nyhetsreporter og mor. Hun mistet pappaen sin. Hva skjer hvis du tar min?

Jeg har mange ganger ventet på deg. Ventet på min tur, bare et feilskjær så står du der har jeg tenkt og håpet. Jeg har ventet på at du skal gi meg rom til å hoppe inn i mørket ditt. Ja, det er sånn vi levende mennesker snakker om deg og tankene våre om deg lyder. De er mørke og dystre. 

Men vet du hva, Døden? For meg er du et lys i enden av tunnelen; en visshet om at noe skal ta slutt. Og jeg kommer ikke til å si «Var dette alt?» Jeg er fornøyd med det livet har gitt meg, på godt og vondt. Mange med Asperger lever fullverdige liv. Jeg har også gjort det, selv om jeg har  pådratt meg tilleggsdiagnoser som tilsammen tar knekken på meg. 

Hilsen fra Utmattet, Til Døden (skiller meg fra meg).

Bladene, før de skifter farge, faller av og dør.

Advertisements

6 thoughts on “Til Døden

  1. Jeg leser dine ord med ydmykhet. Jeg kan ikke kommentere det mer enn å gi deg en god klem. Og mange gode tanker fra meg. Du er et sterkt menneske som tør å sette ord på dine tanker og følelser.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s