«Hva betyr love på engelsk» spør jeg speilbildet mitt. Det er helt sant. Jeg stiller speilbildet mitt spørsmål. «Å elske,» svarer jeg og ser nedover kroppen min. Hatefulle arr skriver sin egen historie. Jeg har ikke elsket meg selv. Og det har ingen andre fått lov til heller. Jeg har bare noen mislykka forsøk sammen med det motsatte kjønn.
Jeg trodde jeg var barnslig. Jeg trodde jeg var dum. Jeg trodde jeg var uattraktiv. Det viste seg, at jeg hadde Asperger syndrom. Jeg går tilbake til love på engelsk. Det handler om å tolke signaler på kjærlighet. Det handler om å ha et forhold til kroppen sin som noe mer enn noe ukontrollerbart. Men da dukket anoreksi opp også! Det klarte jeg, å pådra meg uhensiktsmessige mestringsstrategier.
Kroppen min snakker virkelig om å gå seg vill, på alle tenkelige språk. Jeg krympet meg som på 60 grader i vaskemaskina med ullgenseren mamma strikket til meg da jeg var jente, enda ikke dame, enda ikke voksen, enda ikke diagnostisert. For å gå gjennom livet uten diagnose når man har diagnose, gjør noe med deg.
Man blir stum når man skulle sagt: «Jeg har det ikke bra. Kan du vise meg hva kjærlighet er?» Jeg orket ikke mer av denne mobbingen, men klarte ikke rive meg løs fra meg selv. Selvhatet har alltid vært størst. Størst av alt er kjærligheten skriver Paulus i Bibelen, men jeg er ikke så sikker.
Jeg orket ikke være annerledes, og gled inn i mengden som sjenert, stille og blid. Smilet alltid på lur. Jeg var ganske lur. Smart, intelligent, gode skolekarakterer. Bra prestasjoner, bragder på vitnemålet, femmere og seksere. Men best var jeg på å ikke leve ut meg selv.
Jeg lot meg ikke være menneske med menneskelige behov. Jeg kunne ikke finne meg venner og kjæreste, jeg forstod ikke det språket. Stille kunne jeg bare glid inn blant de andre og ikke legges merke til som annet enn snill.
Jeg sjonglerte litt med venner nå og da, men ingenting som varer fra den gang da til den dag i dag. Love på engelsk passer ikke inn i min hverdag. Jeg oversetter til norsk igjen, det språket jeg kjenner aller best. Vi får «å love noe på tro og ære» eller en «låve på en gård.» Å hoppe i høyet bokstavlig talt er kanskje også kjærlighet nok?
«Elsk meg i morgen,» sa Elling. Og han gjør Come-back i høst gjennom Ambjørnsen. Om bare Ambjørnsen kunne elske meg, var jeg kanskje en ekte roman og komedie på kinolerreter og dvd. Det ville vært fint; å ikke være menneske, bare en karakter andre kunne danne seg et bilde av, hylle og elske utenpå skulle gi noe tilbake. Gjensidighet og baklanse i forhold er vanskelig for meg. Derfor er jeg ikke «in love».
aspergerinformator.com 