Byråkrati – en personlig redegjørelse 

Noen ganger, avgjør paragrafer, lover og regler hvordan jeg skal leve, og bostedsadresse hvilke behandlingssted jeg tilhører. Derfor flyttet jeg i dag.


Jeg er innlosjert. Jeg har gått gjennom metalldetektoren. Jeg har blitt betraktet og vurdert. Opp og ned i mente, som tvangsinnlagt og stor slitasje på posten jeg har vært  innlagt ved størsteparten av min fartstid som psykiatrisk pasient med kontinuerlig tilsyn.

Jeg har i vurderingen oppfylt kravene til tvangspraragrafene (med alle mine diagnoser og vansker, Asperger i seg selv er ikke en diagnose som automatisk fører til innleggelse på slik paragraf) og overføringsnotat er skrevet og jeg er flyttet på tvang. Tilbake sitter jeg med de samme tunge, grunnleggende, tusen spørsmål – bare forflyttet fra B til A.


I byråkratiens navn skal de spørsmålene gjennom mange ledd. Får jeg lov til å dø nå? Kan jeg gå ut alene? En overlege kan svare på mye, eller i det minste noe av det. Svaret er foreløpig nei, for de prøver litt til. Oppsummert har noen hatt og nå andre tatt over omsorgen for og makten over meg mens jeg ikke makter mer. Da gjenstår det å si:

Takk for meg. For alt som har vært og det som må komme – meg i møte. Jeg er så lei meg.

Advertisements

10 thoughts on “Byråkrati – en personlig redegjørelse 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s