Bestebror

Når man er ung jente med Asperger syndrom uten å vite om det, er man ofte veldig usikker, sjenert og tilbakeholden. Men en ting sa jeg høyt og tydelig: Jeg har en storebror.

Jeg har alltid, alltid, alltid vært stolt av han. Vært imponert over hvordan han kunne tegne. Hvordan han kunne være glad i meg på ekte og gi meg akkurat de julegavene en fjortenåring trengte. Det var Leonardo DiCaprio til å henge på veggen og Miss Sixty-bukser jeg kunne kle på meg og smelte inn i mengden med.

Da jeg var usikker, var det enkleste for meg å kopiere de populære jentene og prøve å passe inn i en gjeng. Men broren min trengte ikke noen kopieringsprosess. Han var kul å snakke om for meg og kul av natur. Og det er han fortsatt. Kul og omsorgsfull og i dag har han bursdag. Hurra!