Hva skal jeg med en journalist?

Hva skal jeg med en journalist?
Jeg har jo meg. 

Disse to linjene spratt opp i hodet på meg. Det er sånn ord spretter av og til, som fiskene i vannet. Du får et glimt av dem, og så svømmer de videre på afteposten.no, VG-Nett og Nettavisen. Det er jo sånn nyhetsbildet er også! Man er i ilden i et øyeblikk. Noen ganger haler og drar journalistene sakene ut også. Hal i og dra (til helvete).

Det er saklig sett mange som har funnet meg interessant, og jeg har sagt nei. Nei, jeg kan ikke bli med på en serie på TV2, nei jeg kan ikke pryde noen sider i KK. Jeg vil, men jeg kan ikke bli med på noe der jeg ikke har kontroll – av hensyn til hjelpere, helsevesen og aller mest mine pårørende. De betyr mer for meg enn å være på glanset papir. Og hva skal jeg egentlig med en journalist? Jeg kan skrive (helt av meg) selv.

Men jeg trenger en venn og den kan godt være det meste, som journalist i rampelyset, bonde på Farmen, advokat i høyesterett, psykolog på sykehus eller ufør med livet som innsats. Jeg ser dem alle sammen; like verdige, vakre og mulige vennskap med døra på gløtt og glimt i øyet, med eller uten blikkontakt.