Å forstå: Derfor er jeg meg

Det kom som julekvelden på kjerringa, den første testen som skulle avdekke symptombildet, syndromet, annerledesheten. Men da jeg fikk en knagg å henge jakka av bekymring på, var jeg glad for å vite. Vite hvor skoen trykker. Nå har jeg laget en hel garderobe av metaforer, og jeg mangler bare bukse så er jeg påkledd. Jeg lar buksa være deg.

Der kommer du altså stigende inn i bildet, på to bein. Du lærer meg forskjellen på dyr og mennesker, og får meg til å forstå hvorfor jeg liker de firbente best. Det er noe med denne sosiale kommunikasjonen med andre mennesker som jeg sliter med. Jeg blir lett irritert, taus og avvisende. Er jeg trygg, kan jeg mestre å kommunisere, men er jeg stresset og redd og usikker, blir det vanskelig.

Når jeg er utrygg er det greit og godt å klamre seg til knaggen og ta på seg «hatten» Asperger syndrom. Da vet jeg hva det kommer av, dette som skiller meg fra deg og gjør meg til et individ med litt annet perspektiv. Men jeg er ikke en diagnose. Jeg er meg, og alle med Asperger syndrom er ulike. #aspergerrefleksjoner.