Jeg får mine favoritter

..og tviholder på dem. Jeg har favorittdrikke, favorittider og favorittmennesker. Det er vanskelig for det og de som ikke er favoritter, som ekskluderes. Det er altså alt fra rutinene mine, avtalene mine, menneskene jeg omgås til hvilke tider på døgnet jeg vil snakke og noe så enkelt (likevel så komplisert) som hva jeg spiser og drikker. Jeg vil ikke prøve noe nytt, aldri. Ikke en gang Pepsi Max med cherry-smak våget jeg meg på. Jeg vil ha den vante! Hver dag, gjennom hele døgnet er jeg meg, noe genuint, noe særegent, noe vanskelig å forholde seg til.

Jeg vil ha den samme dagsplanen hver dag, mandag til søndag. Jeg vil se på TV til samme klokkeslett. Jeg vil spise til samme tid, når jeg først må spise, det er jo ikke til å komme bort i fra at jeg ikke sier fra hvis noen skulle finne på å glemme et måltid, men når jeg må, må det skje til avtalt tid. Som avtalt med legen, er forøvrig en interessant bok om medisinbruk i psykiatrien. Jeg skal blogg litt om medisiner til uke; ja eller nei til medisiner?

Jeg må sitte ved macen til «korrekt» klokkeslett, holde besøkstidene og alle andre uttalte regelverk som sier noe om tid og sted, nøyaktighet og presisjon, plassering og struktur. Det er ikke noe problem for meg, men at jeg er lite fleksibel i tanker og adferd gjør noe for både meg og de som er rundt meg. Jeg kunne ikke høflig ta i mot en flaske Pepsi Cherry Max, og ei heller sitte rolig innvendig over at besøket kom litt forsinket.

Favorittsortringen gjelder også andre mennesker. Det er et større problem for folk flest. Jeg får meg favoritter og fiender. Jeg verdsetter enkelte som om de var enten mine aller nærmeste eller store kjendiser. Jeg kunne ønske jeg kunne fotografere dem alle! Men så var det de som blir devaluert. Det er ikke så behagelig være fienden min. Jeg hater og truer og vil drepe både ander mennesker og meg selv. Politiet har vært inne i bildet. Knips, hørte du? med fingrene, kameraet og hele lidende meg.

Å være favorittmenneskene mine kan være ganske utmattende for jeg har ikke så mange og sliter på de få som holder meg ut. De blir idealisert, opphøyet og helt fantastiske. Og samtidig henger relasjonen i en tynn tråd, for en uventet kommentar kan skille oss. Til døden skiller oss ad sier vi jo i ekteskap, men for meg er det sånn i hvert forhold jeg innleder, enten det er et vennskap, en behandlerrelasjon eller et familiebånd.

Reklamer

3 kommentarer om “Jeg får mine favoritter

  1. Hei!
    Jeg blir så utrolig imponert over selvinnsikten din. Jeg håper at alle rundt deg følger bloggen din og leser det du skriver. Hvis jeg hadde vært en av de, ville jeg brukt ordene dine som et «arbeidsverktøy». Håper du skjønner hva jeg mener. Du er så god på å beskrive hvordan du har det og på å sette ord på følelsene dine med en ærlighet ikke mange hadde våget. «Modig» er et av ordene jeg ville brukt for å beskrive deg, selv om jeg ikke kjenner deg.
    Ønsker deg en fin lørdagskveld 💗

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s