Kjære vennen min, der du ligger og sover så søtt. Du har sett meg kaste opp. Du har sett meg blø. Likevel ligger du der og drømmer uten å dømme meg. Du snorker lavt, så lavt som bare du kan. Og så litt høyere og noen urolige bevegelser. Drømmer du om meg nå? Drømmer du at det er deg og meg i skogen på lette men sterke ben? Litt sterkere enn jeg er? Drømmer du det?
Kjære vennen min, der du kommer meg i møte og lar meg stryke deg over hodet, nakken, ryggen. Jeg snakker til deg som jeg ikke snakker til noen andre og jeg tier stille når andre ville krevd en avhandling. Du krever ikke, du gir. Av deg selv, av din varme, av din klokskap, av din forståelse. Du er som en søster, men hva vet vel jeg om søstre? Du er som en datter, men hva vet vel jeg om døtre? Du er som et smil, uten å vise tennene.
Hun dachsen er alt for meg, kjære hunden (husk vennen) min. Mange med psykiske lidelser har stort utbytte av kontakten og forpliktelsen et dyr kan gi. En god del mennesker med Asperger syndrom, forstår det sosiale samspillet bedre sammen med dyr enn sammen med mennesker. Det er et annet språk, der bare noen få ord er nok. «Inn på plass,» sier jeg og har deg ved min venstre side, kjære vennen min.
aspergerinformator.com 
Så nydelig å lese. Ja de dyrene er gode å ha. Myk og trøstende pels ❤️
LikerLikt av 1 person
Dyrene er gode. Du er ikke verst du heller så jeg tror du har en lykkelig kattepus,
LikerLiker
Jeg har alltid følt meg best sammen ned katter. Mine beste stunder som et mobbet og utstøtt barn ble tilbragt med katter. Som voksen levde jeg i 2 år alene uten en katt. De verste årene av mitt liv. De siste 6 årene av mitt liv har jeg tilbragt 90% av tiden min sammen med katten min. Hun er alt jeg trenger og jeg er på en god vei nå. Uten katten hadde jeg aldri klart meg så godt som jeg gjør alene. Fantastisk fint innlegg. Jeg felte noen tårer. Takk 💜
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Dyr er dyrebare. Glad for å høre at katten hjelper deg. Takk igjen for å dele med meg.
LikerLiker
DET å ha et dyr innen rekkevidde, det er fantastisk<3
Den gangen vi hadde hund, "prata" han og jeg mye mens vi gikk tur…. Bare DET at han snudde seg og så på meg med "plirende blikk", sa mer enn tusen ord 🙂
Jeg skjønner deg, Helene ❤ ❤ ❤
LikerLikt av 1 person
❤
LikerLiker