Lille julen vår

Vi pakker og takker for året som har gått. Vi går inn i det som for meg er den fineste tida i året, selv om jeg lever under spesielle forhold og kanskje kunne trukket meg inn i skallet mitt og sagt «jeg feirer ikke jul.» Men jeg sier ikke det. Jeg skriver ikke det. For jula er familien min sin også! Min familie! Med tilhørighet til noen få, nære mennesker ønsker jeg ikke å svikte juledrømmen. Drømmen om jul var sangen i Fleksnes junior. «Hør på min sang, du kan gå mange mil, om du vet hva du vil og hvor hører du til?» synges i Snøfall.

I dag skal jeg skrive om hvordan det er på psykiatrisk sykehus i julen. Det er kanskje vondt å si det, men jeg hører til på sykehus litt til. Det er en liten, men viktig markering av julehøytiden på alle avdelingene jeg har vært på – noen sinne. Det pyntes et tre. De første årene mine som pasient, var det ekte grantrær. Ikke edelgran, men gran i alle fall. De siste årene har de gått over til plast. Det er billigere på sikt, og det er jul på budsjett på sykehus. Ja, hele året er på budsjett for sykehus, institusjoner og skoler. I tillegg er plast allergivennlig.

Her jeg er i år, har det vært julekalender med pakker til pasienter og personal. Det har vært koselige stunder og øyeblikk der avdelingen har vist meg at de bryr seg om meg. Det fikk en hårbørste fortelle meg for med langt hår hele året satt den rett i fletta og gredde seg vei inn til hjertet mitt. Det er så lite som skal til for å få julehjertene fram. Når treet pyntes, går vi virkelig inn i julen. I tillegg har noen her bakt oss pepperkakehus. Det er et vakkert byggverk med grønne vinduer av drops. Det er alltid blandet drops i juletiden. Noen av oss blir ekstra sårbare og lei oss om ting ikke blir som en drøm om jul, noe ikke blir som vi hadde sett for oss, les uforutsigbarheten dukker opp, eller det faktumet slår oss at ikke alle husker på oss i jula, mellom svineribbe og pinnekjøtt, julekort og pakker.

Alarmen kan gå, det kan være utageringer, det kan være slag og spark og skrik og tårer. Men mest av alt vil vi bare være sammen vi også, sånn som dere der ute i sa,funnet vårt. De pasientene som ikke har en spiseforstyrrelse nyter julemat. Det pleier å være tradisjonsrike retter og kanskje en egen vegetarrett som nøttestek. På TV er det nøtter til Askepott, Disney og alt det dere andre ser på før og etter kirka.

P.S. Titt innom i morgen, så ser du hvem som stikker av med #julepresangen Tung tids tale av Olaug Nilssen og får følge min drøm til jul. Du kan fortsatt melde deg på give-awayen i innlegget jeg her linket til.